Seniorene er de mest stabile arbeidstakerne
– Seniorene er den mest stabile arbeidskraften vi har, sier personaldirektør Anne Hellandsjø i Skedsmo kommune.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Jeg kunne gått av da jeg var 62 år, men var trygg på jobben min og kjente kollegaene godt. Det fristet å fortsette, sier Vera Ø. Rogstad. Da mannen hennes ble syk, var det godt å være i et miljø som utstrålte energi.
Rogstad har jobbet 27 år i Skedsmo kommune. De siste årene på sentralbordet. Hun har fått innvilget seniortiltak om å jobbe 80 prosent, men får betalt for full stilling.
– På fridagen tar jeg meg av barnebarna som går i barneskolen. Jeg henter dem etter skolen, og når vi ser hverandre, synger de: Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag – det er mormor-dag. Barna gjør lekser, og jeg gir dem middag. Når foreldrene kommer og henter dem, er leksene unnagjort og ungene er mette, forteller Rogstad.
Les også: • Kommuner kan ikke uten videre oppheve seniortiltakene
Dempet eldrebølgen
I Skedsmo startet seniortiltakene i 2003. En lokal eldrebølge slo inn blant de ansatte og organisasjonen ble tappet for verdifull kompetanse. I tillegg gikk en tredel av arbeidstakerne ut i avtalefestet pensjon (AFP), noe som kostet kommunen mye.
Personalavdelingen tok derfor initiativet til en livsfasepolitikk, altså en personalpolitikk tilpasset den livsfasen den ansatte befinner seg i. Kommunen gjennomførte samtaler med en rekke arbeidstakere som nærmet seg pensjonsalder og spurte dem hva som skulle til for at de ville stå i jobben lenger. Ut fra disse samtalene utformet kommunen seniortiltakene sine.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Lønnsom seniorpolitikk
Det kan være svært lønnsomt å ha en god seniorpolitikk. Erfaringer fra andre kommuner, for eksempel Haugesund og Sørum, viser at de får rundt 200.000 kroner i årlige utgifter for hver arbeidstaker som går av med AFP. I tillegg koster det å ansette og lære opp nye.
– Erfaringene folk har opparbeidet seg gjennom arbeidslivet er ofte umulige å kjøpe på noe arbeidsmarked. Spesialiserte arbeidstakere som både kjenner jobben og organisasjonen sin, kan det ta flere år å lære opp. Derfor gjelder det å holde på arbeidstakere som sitter på viktig kompetanse, mener organisasjons- og personaldirektør Anne Hellandsjø.
Halverte antallet AFP-pensjonister
– Da flere fikk tilrettelagt seniortiltak, gikk sykefraværet kraftig ned, forteller Hellandsjø.
På tre år ble andelen AFP-pensjonister halvert.
– Det er som regel flere forklaringer på at folk velger å fortsette å jobbe. Men generelt gjelder at dersom den ansatte har et dårlig forhold til sin leder, hjelper ingen tiltak. Da orker du ikke gå på jobben, sier Anne Hellandsjø.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Sender et signal om tillit
I tillegg fjernet kommunen unødig byråkrati rundt fritaksordninger og velferdspermisjoner og sendte et signal om tillit til de ansatte. I dag kan de ansatte ta 12 fridager til flytting, begravelse, barnehagetilpasning og annet uten å måtte ta det opp med noen andre enn sin nærmeste leder.
– Folk har ulike behov, og ved å fjerne detaljstyringen får lederen større spillerom til å utøve godt lederskap, mener Hellandsjø.
Tøft å si nei
Ordningen om å jobbe 80 prosent til full lønn, er ikke det en automatisk rettighet, men en ordning den ansatte må søke om.
– Det kan være krevende å avslå en søknad. Et nei er et signal om at vi ikke ser på arbeidsoppgaven som prioritert. De som får ja kan være dyktige renholdere, sykepleiere, sentralbordansatte eller andre som sitter på viktig kompetanse.
Noen får ja til en annen ordning enn den de har søkt på, for eksempel kortere normalarbeidstid i stedet for høyere lønn. Begrunnelsen kan være at dette er bedre for helsa, sier Jan Olav Haugen, seniorrådgiver i organisasjons- og personalavdelingen og ansvarlig for eldresatsingen.
