Fagbladet - Forsiden

Den norske regjeringa bør ta til orde for å nekte den israelske FN-delegasjonen å delta i FN. Det seier Fagforbundet sin nyvalte nestleiar Svend Morten Voldsrud.

Han meiner også at Fagforbundets landsmøte bør kome med ein kraftigare uttalelse grunna folkemordet på Gaza og okkupasjonen av Vestbredda:

– Apartheid-regimet i Sør-Afrika blei nekta å delta i FN fordi dei ikkje fulgte charteret til FN. Israel følger heller ikkje forpliktingane sine og FN-reglane. På same måte som Sør-Afrika blei utestengt frå FN, bør Noreg ta til orde for at Israel sine delegatar ikkje får delta i FN.

Fagforbundets kompetansesentre rundt i landet er populære hos de tillitsvalgte. Mange av delegatene på landsmøtet kalte dem for en uvurderlig ressurs, og ønsker at de skal styrkes for å ha mulighet til å gjøre en enda bedre jobb enn i dag.

Før debatten om diverse saker sent onsdag kveld sa imidlertid avtroppende nestleder Anne Green Nilsen at styrking av kompetansesentrene er en budsjettsak som det er opp til det nyvalgte landsstyret å behandle.

Det ville ikke Jan-Erik Winther fra Telemark være med på.

– Forslaget om å styrke kompetansesentrene handler ikke om hvor mye penger det skal koste eller hvor mange flere som skal ansettes. Derfor er det ingen budsjettsak.

– Det vi ønsker er å sende et sterkt og viktig signal til landsstyret om å prioritere dette når de behandler budsjettet. Gi kompetansesentrene de ressursene som trengs for at de kan gi oss den hjelpen vi har behov for i mange vanskelige og komplekse saker. Vår erfaring er at resultatene blir bedre når kompetansesenteret har vært inne i bildet, sa han.

Før han hadde Simeon Eriksen fra Agder vært oppe på talerstolen og lovprist kompetansesenteret som en viktig støtte som han hadde god bruk for da han ble hovedtillitsvalgt som 26-åring. Også flere andre delegater var oppe og støttet forslaget om å styrke kompetansesentrene.

Nå blir det opp til redaksjonskomiteen å behandle forslaget og komme med en innstilling på fredag.

Maren Oddvang fra Fagforbundet Oslo sto på talerstolen og pekte på at fritidsklubber i dag ikke er en rettighet nedfelt i loven, men bare et tilbud som lett kan kuttes når kommuneøkonomien blir trang.

– Alle vil ikke spille fotball, sier hun.

Sammen med Bjørn Ingar Skogvang fra Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst som pekte på at fritidsklubber legges ned i nesten alle kommunene og Vanessa Riviere fra samme seksjon, krever Oddvang at fritidsklubber lovpålegges.

Men Fagforbundet er generelt tilbakeholdne med å støtte krav om å lovfeste tilbud som i dag ikke er lovfestet. Landsstyret skriver i sin innstilling at «lokalsamfunnet bør ha frihet til å prioritere og tilpasse fritidstilbudet etter lokale behov og ressurser. Dette gir også rom for fleksibilitet i hvordan fritidsklubber drives og hva som skal være innholdet i fritidsklubbene. En lovfesting kan også føre til en standardisering av tilbudet, noe som kan begrense kreativiteten og tilpasningsevnen til lokale fritidsklubber» .

Forslagene fra de tre representantene er oversendt til redaksjonskomiteen og vil bli stemt over på fredag.

- Elevenes særskilte behov avsluttes ikke når skolen er over, sa Ann-Merethe Larsos Kristensen fra Nordland til stor applaus.

I dag har kommunene plikt til å ha et tilbud om skolefritidsordning også til barn med særskilte behov. Men barna har ikke rett til spesialundervisning i skolefritidsordning, fordi skolefritidsordning ikke er en del av grunnskoleopplæringen.

Men Fagforbundets landsstyre har avist flere forslag om at barn og unge med særskilte behov sikres en lovfestet rett til at ressursene blir med over til Sfo.

Akkurat dette fikk flere opp på talerstolen på Fagforbundets landsmøte.

Birgitte Qvernstrøm fra Buskerud ville også sikre barn og unge med særskilte behov en lovfestet rett til at ressursene blir med over til Sfo.

Gøril Tidem fra Akershus spurte salen om det var et barn eller hele gruppa med barn som skulle få oppmerksomheten på Sfo når de ekstra resursene ikke fulgte med barnet over til Sfo.

Mens Christoffer Larsen fra Yrkesseksjon helse og sosial pekte på at alle barn ikke har et vedtak. Han ønsket at barn med ekstra ressurser fikk med seg disse over til Sfo, og at dette ikke bare skulle gjelde dem med vedtak.

Landsstyret sier i sin begrunnelse at de deler intensjonene i forslagene om at bemanningen må opp, og at det de økonomiske rammene generelt, og for barn med særskilte behov spesielt, må økes.

De vurderer at bemanningsnorm ikke er løsningen og ønsker heller gjennom for eksempel en undersøkelse å legge press på å definere hva som er forsvarlig og i tråd med rammeplanen, slik at det for eksempel kan føres tilsyn.

Det har kommet inn flere forslag om å styrke dagens bemanningsnorm i norske barnehager.

I dag er det en lovfestet norm om at det skal være minst én ansatt per tre barn under 3 år og én per seks barn over 3 år.

– Denne normen fungerer ikke i praksis. Vi ser i budsjett etter budsjett at barnehagene blir ikke prioritert, sa Eskil Andersson Sivertsen fra talerstolen onsdag.

Han er pedagogisk leder i en barnehage, og han mener dagens norm er for dårlig og at den i praksis ikke har vært endret siden 1975:

– I 50 år har vi sett at dette ikke holder! Vi trenger mer tid til å se hver unge, tid til å bygge trygghet, språk og relasjoner, mindre stress og lavere sykefravær, sa Sivertsen.

Han vil derfor opprettholde forslaget om å endre minimumskravet til henholdsvis to barn per voksen under 0 til 3 år og fem barn per voksen.

Ledelsen i Fagforbundet, ved landsstyret, har avvist alle forslag om en strengere norm. De er enige i at det er behov for å styrke bemanningen gjennom dagen, men skriver:

«Hva som er forsvarlig og hva som er tilstrekkelig for å oppfylle rammeplanen, er en vurderingssak. Å tallfeste dette, har dessverre ført til at minimumskravet har blitt oppfattet som et makskrav. Vi vurderer at det er mest hensiktsmessig å jobbe videre med å definere hva som er forsvarlig og tilstrekkelig, som det kan føres tilsyn på bakgrunn av, fremfor normer og tallfesting.»

Sivertsen er veldig skuffet over hvordan forslagene er avvist.

– Jeg mener de ikke har gode argumenter, fordi vi har sett tidligere at når noe lovfestet, skjer det endring, sier Sivertsen.

Så langt har Fagforbundets landsmøte gått rolig og dannet for seg, uten så mye heftig debatt.

Så nå var det kanskje på tide å få opp temperaturen litt, og det sørget skuespiller Tor Ivar Hagen for.

Først med lett oppvarming som fugledansen og macarena, før han sendte hele salen ut i en heftig jenka som fikk alle til å vrikke seg gode og varme.

Sikkert godt å bevege litt på kroppen langt ut i landsmøtets maratondag med debatt fra morgen til sent på kveld.

Til stående applaus kom statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre inn i salen på Folkets Hus.

Han er invitert til landsmøtet for å innlede debatten om den politiske situasjonen.

– La meg begynne med å gratulere Helene. Det skjer jo på ordnede måter her i dette forbundet, sa Støre, og høstet litt latter for den lite dramatiske «valgkampen» i forbundet.

Han gikk videre til å snakke om hvor viktig Fagforbundet – og LO – er.

– Jeg ærer og hedrer dere for å ta på dere oppgaver på vegne av fellesskapet. For meg er dere den norske modellen «in person», sa Støre.

Støre ser fram til samarbeidet med nyvalgt leder Helene Harsvik Skeibrok, men han vil også benytte anledningen til å takke avtroppende leder Mette Nord:

– Jeg har møtt deg ved mange korsveier, og vi har hatt ulike roller. Du kan vise til mange resultater, du kjenner ordningene og du kjenner kampene, sier Støre.

Han fortsetter:

– På min vakt har det vært noen tøffe stunder. Da har du vært en klok person å kunne ringe til. Jeg vil takke deg for det. Og jeg vet at jeg kan ringe det nummeret også i framtiden, jeg har lagret det nummeret på mobilen, sier Støre.

Fagforbundets landsmøte valgte tirsdag ettermiddag ny ledelse. Dette er forbundsstyret: Helene Skeibrok, Svend Morten Voldsrud, Line Tollefsen, Tarjei Leistad, Geir Ole Kanestrøm, Iren Luther, Marianne Bratsveen, Ingunn Reistad Jacobsen, Trond Finstad, Cathrine Ertsås, Venke Anny Nes, Marie Bratgjerd, Jorun Mikkelsen, Hilde Kristin Bernhardsen, Anne Otterbekk, Ørjan Myrmel, Tore André Jakobsen, Roger Dehlin, Per Egil Johansen, Kenneth Solheim, Marte Sofie Thorbjørnsen og Gerd Eva Volden.

Til ja-rop fra salen, tok Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til orde for å kutte kraftig ned på antall direktører i helsevesenet, da den politiske panelsamtalen begynte på Fagforbundets landsmøte onsdag morgen.

– Jeg vil ta til orde for en «avdirektør-reform», sa Vedum.

Budskapet ble tatt godt imot fra salen, der ja-rop kunne høres.

– Det er dobbelt så mange direktører i helseforetakene som det er representanter på Stortinget. Det er dem som styrer norsk helsepolitikk i dag. Det vil vi ha en slutt på! Sa Trygve Slagsvold Vedum.

Paneldebatten samler Tonje Brenna, nestleder Ap, Kirsti Bergstø, leder SV, Trygve Slagsvold Vedum, leder Sp, Arild Hermstad, leder MDG og Marie Sneve Martinussen, leder Rødt. De to sistnevnte er invitert til Fagforbundets landsmøte for første gang.

Les også vårt intervju med Kjersti Toppe

Både Ketil Sivertsen fra Fagforbundet Trøndelag og Caroline Agdestein fra Yrkesseksjon samferdsel og teknisk tar til orde for at deltidsansatte brannkonstabler også skal være valgbare til verv på fagforeningsnivå i Fagforbundet.

– Jeg tok opp det samme sist, og da ble forslaget sendt til forbundsstyret som skulle ordne opp i sakene. Men problemene med valgbarhet er fortsatt ikke løst. Det er det bare landsmøtet som kan gjøre gjennom vedtektsendringer. Vær så snill og gå for forslaget som det er, ikke send det til forbundsstyret. La meg slippe å komme tilbake om fire år, sa Sivertsen fra talerstolen.

– Alle medlemmer betaler ikke en prosentvis andel av lønn, slik det gis inntrykk av.

Det fastslo Bente Helle Quanfouh fra talerstolen på landsmøtet, fra Fagforbundet Østfold. Østfold foreslår å fjerne minimumskontingenten.

– Vi må ha en rettferdig kontingentmodell. Hvis ikke svekker vi tilliten til kontingenten, poengterte Quanfouh.

Hun viste hvordan de med laveste lønninger får en høyere prosentandel på grunn av minimumskontingenten. Dette slår urettferdig ut overfor medlemmer som betaler direkte.

– Noen lavtlønte betaler opptil 2,5 prosent, sa hun.

Landsmøtet dag to åpnet med tre låter av rapperen og sangeren HKeem fra Stovner i Oslo. Han fikk hele møtelyden til å strekke armene i været, og den siste låta tilegnet han avtroppende leder Mette Nord - med budskapet om å danse videre i livet. Til slutt fikk hun en god klem.

Siden forrige landsmøte har Fagforbundet økt medlemstallet med 13.442. Det er en økning på 3,4 %. Antallet yrkesaktive har imidlertid ikke økt like mye. Av de nye medlemmene siden 2021, er 6.154 i jobb.

– Målet for vekst i antall yrkesaktive medlemmer er ikke innfridd i landsmøteperioden. Å øke antall yrkesaktive medlemmer er en stor utfordring for oss, sa AU-medlem Svend Morten Voldsrud da han presenterte Fagforbundets årsrapporter og regnskaper mandag kveld.

Forbundet satte på forrige landsmøte, i 2021, ned kontingenten for medlemmene. Dette ga mye lavere inntekter, og driftsunderskudd de siste to årene. Voldsrud trakk fram at det er iverksatt en rekke tiltak for å kompensere for dette, samt at forbundet har en positiv utvikling i sine fond. Det i seg selv har styrket egenkapitalen, og Fagforbundet har alt i alt en solid økonomi.

Fagforbundets landsstyre blir utvidet, slik at alle fylker fortsatt får tre representanter selv om antall fylker har økt.

Landsstyret hadde innstilt på å tiltre et forslag fra Akershus om ut utvide landsstyret fra 36 til 45 fylkesrepresentanter, slik at alle fylker fortsatt får tre representanter.

Forbundsstyret ønsket i utgangspunktet å redusere antall fylkesrepresentanter fra tre til to, men reiste ikke dette forslaget på nytt.

I stedet reiste Astrid Isene Buskeruds forslag om at minst en av fylkesrepresentantene skal være lederen av fylkeskretsen på nytt.

Det samme gjorde Ingeborg Berit Nordli fra Innlandet, og hun ønsket i tillegg at både fylkesleder og nestleder skal være to av de tre representantene.

Fagforbundets nestleder Anne Green Nilsen gikk på talerstolen og støttet landsstyrets innstilling, det vil si å fortsette med tre fylkesrepresentanter, og dette ble også vedtatt - mot én stemme. Forslagene om å vedtektsfeste at fylkesledere og nestledere skal være en eller to av representantene falt.

Dette bety at også antall seksjonsrepresentanter i landsstyret må økes, siden vedtektene sier at seksjonsrepresentantene skal utgjøre to tredeler av fylkesrepresentantene.

Det er mange debutanter på Fagforbundets landsmøte. 183 av de over 460 delegatene på Fagforbundets 6. landsmøte er førstereis. Det viser en avstemning i landsmøtesalen mandag ettermiddag der landsmøte-appen ble testet ut.

Fagforbundets landsmøte ble åpnet med en forestilling presentert på både skjerm og scene.

Fra kraftfullt klokkespill i Oslo Rådhus, ble spotlighten rettet mot Anna Matilda fra Nordpolen barnekor som sto sterkt og alene på scenen og sang Ole Paus’ «Mitt lille land».

Siden ble hun supplert av hele koret som kom marsjerende inn, og sammen med dem fylte medlemmer av Møllergata damekor, Sosialistisk kor, Torshovkoret og Blandakoret hele scenen i Oslo Kongresssenter.

Fagforbundets ansatte deltok også med marsjerende trommer og mange av forbundets foreningsfaner som ble båret inn i landsmøtesalen.

På skjermen deltok Seniorkoret i Sør-Levanger fra en forblåst nordnorsk kyst med første vers av «Internasjonalen», før vi vers for vers flyttet oss sørover med Vokalensemle Multa Paucis, Nonette sangensemle og Nesodden teaterfabrikk og endte i et kraftfullt samspill mellom scene og skjerm.

Kine Asper Vistnes, LO-lederen med solid bakgrunn som industriarbeider, kunne ikke få fullrost nok alle de som gjør en innsats i det offentlige, da hun talte til Fagforbundets medlemmer på landsmøtet.

– Dere er livsnerven i velferdsstaten, slo hun fast.

Asper Vistnes gikk videre til det hun kalte våre rødgrønne venner på Stortinget, som akkurat nå syr sammen et statsbudsjett for neste år.

– Det er en nærmest livsviktig oppgave de rødgrønne har foran seg. Det er kritisk det gjeldstyngede kommuner går igjennom, sa hun og ba om sterkere lut for å sikre kommunene og velferdsstaten.

– Det er ikke hunden, men kommunen som er menneskets beste venn. Det er kommunen som er vårt viktigste verktøy for trygghet og velferd. Dere er vårt viktigste bidrag til velferden.

En tydelig rørt Mette Nord fikk en lang og varm applaus før hun åpnet Fagforbundets sjette og sitt siste landsmøte som leder.

– Jeg vet ikke hvordan dette skal ende, sa hun med tårer i øynene da applausen stilnet. – Men jeg skal gjøre så godt jeg kan uten å begynne å grine.

I forkant av landsmøtet i Fagforbundet gikk delegatene Linda Amundsen og Pål Inge Fosse Hopland ut i Fagbladet for å kjempe for yrkesseksjonene.

Fagforbundet i Oslo har nemlig foreslått å gjøre de fire yrkesseksjonene om til bare én seksjon, på alle tre nivåer av Fagforbundet.

For å vise engasjementet har de nå trykket et eksklusivt opplag med 57 buttons, alle med påskriften «Ikke kødd med yrkesseksjonen min».

Landsmøtet i Fagforbundet åpner klokka 13 i dag. Arrangemenetet åpner med et kulturinnslag, og klokka 14 holder avtroppende forbundsleder Mette Nord åpningstalen. Fagbladet streamer møtet her fra kl. 13.