FRODE RØNNING og NTB

Det må bli slutt på full sykelønn i 12 måneder, foreslår sysselsettingsutvalget.

Etter seks måneder skal sykelønna kuttes til 80 prosent. Forslaget vil garantert skape debatt og møte kritikk fra fagbevegelsen.

Sysselsettingsutvalget fikk 12. januar 2018 i oppdrag å analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, samt analysere utviklingen i mottak av inntektssikringsytelser. Utvalget er ledet av professor Steinar Holden.

Vi oppdaterer saken.

Gradering

– Ekspertgruppen foreslår å gi arbeidstakere et økonomisk insentiv til å bruke gradert sykmelding. Ved å bruke gradering skal en sykemeldt kunne få forlengelse av den maksimale varigheten på sykepengeperioden til inntil 18 måneder, heter det i forslaget.

– Kompensasjonsgraden reduseres til 80 prosent etter 6 fulltidsmåneder. Forslaget innebærer for eksempel at man ved 50 prosent gradering får 100 prosent kompensasjon i inntil 12 måneder, og deretter inntil 6 måneder med 80 prosent kompensasjon, skriver utvalget.

Videre foreslår ekspertgruppen delvis å forskyve arbeidsgivers finansieringsansvar fra korttidsfravær til langtidsfravær, innenfor en kostnadsnøytral ramme for arbeidsgivere samlet.

– Perioden der arbeidsgiver dekker alle sykepengeutgiftene forkortes fra 16 til 7 dager. I resten av sykefraværet skal arbeidsgiver dekke 10 prosent av sykepengene opp til 50 prosent av fulle sykepenger, og deretter anslagsvis 25 prosent av sykepenger ut over dette.

p

• Milliardær ut mot SV og det norske skattesystemet

De viktigste forslagene fra ekspertgruppen:

• En ny sykepengeordning

• En arbeidsorientert uføretrygd

• Reduserte minstenivåer for arbeidsavklaringspenger for unge, men samtidig økt oppfølging

• Tettere oppfølging og økte ressurser til arbeidsrettede tiltak

• Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre

Hensikten med tiltakene er å bidra til at flere kommer i arbeid, at flere får utnyttet sin arbeidsevne og at færre får unødig langvarige stønadsforløp eller faller utenfor arbeidslivet på en varig stønad.

– Det er et stort potensial for økt sysselsetting ved å legge til rette for at flere av de som mottar helserelaterte ytelser, kan være helt eller delvis i arbeid, sier professor og utvalgsleder Steinar Holden fra Universitetet i Oslo i en pressemelding.

Han presenterte ekspertgruppens forslag og overrakte rapporten til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) torsdag.

– Mye går bra i Norge, men vi trenger å få flere i jobb. Vi har mange på helserelaterte ytelser og svakere sysselsettingsutvikling enn mange andre land. Rapporten fra en samstemt ekspertgruppe danner et godt utgangspunkt for videre drøftelser med partene i arbeidslivet om hva vi bør gjøre for å sikre velferdssamfunnets bærekraft, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Selv om norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur og sysselsettingen øker, er Hauglie urolig for at sysselsettingen er for lav for noen grupper. Hun har pekt på at innvandrere og funksjonshemmende i for stor grad står utenfor arbeidsmarkedet, og at det er blitt flere unge på helserelaterte ytelser.

p

Rapporten som ble lagt fram torsdag, er bare første skritt i prosessen. I fase to vil partene i arbeidslivet og fagekspertene det neste året fortsette drøftingen og ta stilling til forslagene fra ekspertgruppen og eventuelle ytterligere forslag. Denne skal etter planen være ferdig våren 2020.

Venter debatt

Arbeidsminister Anniken Hauglie mottok rapporten torsdag, og understreker at ingen konklusjoner er trukket.

– Jeg forventer debatt, sier Hauglie.

Hun forteller at sysselsettingsutvalget nå skal diskutere disse anbefalingene, og eventuelt andre innspill, med partene i arbeidslivet.

– Jeg håper også utvalget vil trekke inn andre brukerorganisasjoner, sier Hauglie.

Hauglie ønsker en debatt om disse temaene av flere grunner:

Ministeren peker på at store grupper står utenfor arbeidslivet og sliter med å komme inn.

– Dette er viktig for alle som vil inn i arbeidsmarkedet for å forsørge seg selv, sier Hauglie.

Hun mener også vi trenger en debatt om velferdsytelsene for å sikre det hun kaller «bærekraftige velferdsordninger» for framtida.