Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Fattiggutten Einar Gerhardsen hadde en fabelaktig evne som kommunikator. Han ledet arbeiderbevegelsen fram til erobringen av statsmakten og siden utviklingen av velferdsstaten. Nå løftes landsfaderen og maktpolitikeren Gerhardsen fram i lyset igjen. Det har Erling Borgen sørget for. Høstens TV-serie på NRK har fått bred omtale.

– Mye av metoden til Gerhardsen ligger i teamet han hadde rundt seg. Han var utrolig smart til å knytte til seg folk som behersket ulike oppgaver. Det er mange som mener at Gerhardsens viktigste personer i regjeringen aldri ville ha blitt valgt inn i Aps landsstyre, sier Erling Borgen til FriFagbevegelse.

Ville Gerhardsen blitt overrasket over velgerflukten fra Arbeiderpartiet? Hør mer i podkasten Rørsla:

Abonner på Rørsla i Apple podkaster, Google podcasts, Spotify, eller der du hører podkaster!

1. Han fikk med seg de beste folkene

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første rene Ap-regjering i 1945, ved siden av Jens Christian Hauge, som ble utnevnt til forsvarsminister i Gerhardsens andre regjering, er to av navnene som Borgen har i tankene. Han refererer til det professor Rune Slagstad også vektlegger i TV-serien:

– Gerhardsen visste om han visste, men han visste også hva han ikke visste. Og så klarte han å knytte til seg folk som visste det han ikke visste, sier Borgen om det som var Gerhardsens politiske storhet.

Det var menn som Brofoss og Hauge, sammen med blant andre Haakon Lie, Trygve Bratteli, Oscar Torp, Reidar Carlsen, Lars Samuel Myhrer Evensen, Ulrik Olsen, Svein Oftedal, Nils Langhelle og Halvard Lange, som var delaktig i gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Borgen nevner industrialiseringen gjennom jernverket og det tidligere industriselskapet Årdal og Sunndal verk, grunnlagt i 1947 og Aps fremste propagandaeksempel på hva partiet ønsket å oppnå.

– Mennene som Gerhardsen til enhver tid var omkranset av, dro også i samme retning. Fem av statsrådene i den første Ap-regjeringen etter krigen hadde sittet i fangenskap og pønsket ut gjenoppbyggingsprogrammet for Norge sammen med ham. Det er ganske fascinerende, sier Borgen.

2. Han hadde en unik evne til å lytte til folket

Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Ap, vokste opp med at det var stille i stua hjemme i blokkleiligheten på østkanten av Oslo hver gang Einar Gerhardsen var på TV på 1950- og 60-tallet. Det var som om Gerhardsen satt i veggene hjemme hos familien på Kalbakken. Ap-politikeren tror noe av det viktigste med Gerhardsens metode var at han mer eller mindre levde som sine velgere.

ph

– Ved å bo som han gjorde i en borettslagsleilighet på Oslos tjukkeste østkant, fikk han også kontakt med nærmiljøet. Å leve som sine velgere og høste de samme erfaringene, gjorde at folket følte at Gerhardsen var en av dem. De hadde tillit til ham, sier Bøhler til FriFagbevegelse.

Han har bestandig følt et nært slektskap til Gerhardsen. Ikke bare fra den sosialdemokratiske oppvekstidyllen på Kalbakken, men også fra de tre første leveårene hans i en leilighet med ett rom og kjøkken i Hammerstads gate i Oslo og onkelens tilknytning som tillitsvalgt i Vegvesenets arbeiderforening. Gerhardsen bodde en stund i samme gate og var medlem i samme forening i hele 72 år.

– Det var ikke få som følte at de fikk en veldig personlig kontakt med Einar. Det var som om de kjente ham. Han tok seg tid til å prate med folk, hadde overskudd til å gjøre det og var oppriktig interessert. Det er noe annet enn i dag når politikere driver valgkamp og må haste fra sted til sted. Det er lettere å få til noe hvis folk føler at de kjenner deg. Det var også noe av metoden til Einar, mener Bøhler.

– Det er blitt sagt om Gerhardsen at han bare kunne åpne kontorvinduet sitt på Youngstorget i Oslo for å få med seg hva folkemeningen var. Det sier alt, mener Borgen, som også fremhever Gerhardsens unike evne til å snakke med og lytte til folk.

Saken fortsetter under bildet.

Dokumentarfilmskaper Erling Borgen foran bygningen som har betydd mye for Einar Gerhardsen - Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo.

Nanna Aanes Wolden

3. Han fikk gjennomført sosiale velferdsreformer

Erling Borgen var utenrikskorrespondent for NRK i Latin-Amerika og i Asia på 1980- og 1990-tallet. Han har selv sett hvor galt det kan gå når andre personer har lagt planer for maktovertakelse mens de har sittet i fengsel. De er blitt korrumperte. Det skjedde derimot ikke med Gerhardsen etter at han slapp ut fra tysk fangenskap i 1945.

Selv om drømmen om sosialisme falmet, evnet Gerhardsen å holde blikket festet på det viktigste han trodde på: Sosiale reformer for det brede lag av folket.

– Drømmen om å lage det sosialistiske Norge falmet jo stadig mer for Gerhardsen, men han fikk, takket være sosialøkonomene som han samlet rundt seg, gjennomført noen fantastiske reformer, sier Borgen.

Disse reformene nyter vi godt av den dag i dag. Blant annet kom gratis utdannelse, tre ukers ferie, universell barnetrygd, lønnsnemd og opprettelsen av Husbanken som noen av de statlige velferdsreformene.

I perioder etter krigen ble det for eksempel bygget mer enn en ny bolig for hver ny nordmann.

4. Han var opptatt av meningsfull fritid og det gode liv for arbeiderklassn

Einar Gerhardsen hadde en lidenskap for friluftslivet og brukte turene i Oslomarka og i fjellet som en målrettet del av politikken sin. Hensikten var å inspirere arbeiderklassen til å få seg et avbrekk fra slit og jobbforpliktelser.

– Gerhardsen var en leder som mer enn noen annen toppolitiker i Norge har inspirert befolkningen med personlige opplevelser i naturen, mener Bøhler og sikter til Gerhardsens lidenskap for friluftslivet og stundene han dyrket sammen med familien og politiske venner på turer i marka.

ph

– At han gjorde det, ved siden av at befolkningen fikk se bilder av Martin Tranmæl og Haakon Lie på tur sammen, ble et eksempel mange lærte av. Gerhardsen holdt motet oppe i fangenskap under krigen ved å tenke på idyllen i Oslomarka. Han fikk ladet batteriene og fornyet energi av å være på tur. Arbeiderklassen på den tida skulle ha frisk luft og sette av søndagene til familieturer, sier Bøhler.

Noen av de lykkeligste stundene i Einars liv var å gå på ski med familien, lage bål og koke opp kaffen tre ganger. Da kunne han legge seg ned like ved bålet og si: «Nå har arbeidsfolk i Norge det godt!» Han visste nemlig hvilken verdi slike avbrekk gjorde for hardt arbeidende nordmenn i etterkrigstida.

Saken fortsetter under bildet.

Ap-politiker Jan Bøhler er vokst opp med en sterk tilknyting til landsfaderen Einar Gerhardsen.

Martin Guttormsen Slørdal

5. Han satte plikter foran rettigheter i sin læresetning

«Gjør din plikt, krev din rett», sa Einar Gerhardsen. Han satte plikter først. Det handler om å tro på folk og å ha forventninger til hverandre. Dagens samfunn har også noe å lære av de viktigste sosialdemokratiske læresetningene som ble innprentet massene, mener Bøhler.

– Det var en sterk følelse å vokse opp med denne læresetningen, men den er ikke like godt forankret i dag, sier han.

Selv etter at Gerhardsen gikk av som statsminister og partileder i 1965, og senere som stortingsrepresentant i 1969, fortsatte han å reise rundt i hele Norge for å holde foredrag. Borgen omtaler Norges statsminister i 17 år som en «glødende idealist på vegne av sitt folk».

Einar Gerhardsen var statsminister i en tid da han kunne gå og sykle til jobben fra leiligheten sin i Sofienberggata i Oslo. Han slo av en prat med folk på gata og hadde ikke med seg livvakter. Det var ikke en medierådgiver i sikte.

Men hva ville Gerhardsen ha sagt om den politiske utviklingen i Norge generelt og Ap spesielt hvis han kom tilbake i dag? Det har Borgen tenkt mye på i løpet av den tiden han arbeidet med høstens TV-serie om Norges viktigste politiker etter krigen.

– Jeg er helt overbevist om at han ville svart «ingen kommentar». Så stor var lojaliteten mellom Ap-folk den gang. De skulle ikke krangle i full offentlighet. Alt ble gjort opp på kammerset, sier han.