OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Latteren sitter løst under vaktskiftet for renovatørene på Alnabru i Oslo. De har vært gjennom en helvetesvinter. Nå ser de framover.

– Hi Anna, how are you. Gin dobre Anna. Står til Anna. Alle vil hilse på Anna Bajko – nyvalgt plasstillitsvalgt for de nå 178 renovatørene som kjører søppel i Oslo. Sammen med kollegene har hun vært igjennom en mildt sagt vanskelig vinter. Nå har hun tatt på seg oppgaven som deres talskvinne og representant.

Og det er ikke en hvilken som helst tillitsvalgtsoppgave. Staben hun representerer har vært presset til det ytterste, langt ut over lovens rammer. De har vært gjennom seks måneder med frustrasjon, utskjelling, maratondager, skandaler og til slutt konkurs for den private operatøren. Nå er Oslo kommune arbeidsgiver, forventningene er skyhøye, men problemene er fortsatt mange, så også spørsmålene fra renovatørene.

Men akkurat nå er det vaktskifte på Alnabru. Kolleger møtes, det fleipes, latteren sitter løst, stemningen i brakka på parkeringsplassen er god.

SKAL BLI BEDRE: - Vi er optimister til framtiden, sier hun.

Werner Juvik

• Nå må politikerne slutte å sette renovasjon på anbud

Parkerte studiene

– Alle er glade for at kommunen overtok, men vi har fortsatt problemer, vi har mange spørsmål og få svar, sier Anna Bajko.

Renovatør Anna Bajko er psykologistudent med tungbilsertifikat og sans for store maskiner. I fjor sommer hoppa hun av studiene for å kjøre lastebil et år. Først kjørte hun dumper i Polen, og da høsten kom byttet hun ut studiene på universitetet i Wroclaw med lastebil og avfallsdunker i Oslo.

Grytidlig 3. oktober i fjor møtte hun og den gangen, 145 renovatører på parkeringsplassen på Alnabru. Ingen hadde sett for seg vinteren som skulle følge. Likevel, Anna Bajko angrer ikke et sekund.

– Psykologistudier handler om å studere livet, og søppelkjøring er en del av livet. Jeg har studert mye av livet denne vinteren, sier hun leende.

– Dessuten, etter denne vinteren følger jeg at jeg kan mestre absolutt alt, sier hun, og med mestringsfølelsen på plass, sa hun ja til å være plasstillitsvalgt for renovatørene som nå teller 178 personer.

Langt fra i orden

Anna Bajko prater mye med kollegene. Hver eneste dag. Hun kommer tidligere når hun skal kjøre kvelden og blir litt lenger når hun har kjørt formiddagen. Mange vil snakke med henne den ekstra timen hun er på stedet.

– Vi har mye å prate om, mange spørsmål og mange uløste oppgaver, men vi er optimister. Vi er blitt en sammensveiset gruppe der vi støtter hverandre. Nå tar vi ett trinn av gangen til ting er i orden, sier hun.

Renovatørene spør om norskkurs, om kontraktene, om arbeidstøy og utstyr og ikke minst om det som opptar dem mest av alt: Rutene de kjører. Når skal de justeres?

Alt ble forandret

Da Veireno overtok avfallsinnsamlinga 3. oktober i fjor ble all kjøring i byen lagt om og avfallet ble hentet ved såkalte optimaliserte ruter. De fungerer dårlig. Og skal vi tro renovatørene, så skyldes det verken innkjøringsproblemer eller manglende lokalkjennskap.

– Vi har slitt med de nye rutene siden starten, og vi gjør det fortsatt, sier Bajko. Slik forklarer hun problemene:

– Noen lag har altfor mange beholdere på ruta, mens andre har overkapasitet. Enkelte ruter lar seg ikke gjennomføre uten å overlaste bilen. Renovatøren må enten kjøre på avfallsstasjonen og tømme bilen før ruta er ferdig, eller så må de laste mer enn lovlig i bilen. Enten blir de forsinket, eller så bryter de loven.

• Vi har fått mye kjeft i vinter

OPTIMISTER: – Kaoset skal vi få orden på.

Werner Juvik

Hadde noe som fungerte

– Rutene opptar alle. De må justeres, sier Bajko, som i likhet til kollegene er undrende til omleggingen i fjor.

– Oslo hadde ruter og avfallsinnsamling som fungerte. Hvorfor da kaste alt om kull? spør hun.

– Når man har noe som fungerer og prøver noe nytt som ikke fungerer, så kan det kanskje være en idé å gå tilbake til det som fungerte. Uansett må rutene gjennomgås og justeres, og renovatørene er veldig opptatt av hva som skjer med det, forteller hun.

Vil lære norsk

Andre utfordringer Bajko peker på er:

• Norskkurs. – Det er noe gutta gjerne vil ha og spør om daglig, og det er også viktig for HMS. Språkutfordringene er store.

• Personlig verneutstyr. – Fortsatt mangler enkelte vernesko, og alle som har utstyr må forstå at det skal brukes.

• Kurs. – Noen mangler fortsatt obligatoriske kurs for å kjøre avfallsinnsamling.

• Kommunikasjon. – Helt siden starten har det vært dårlig eller manglende kommunikasjon gjennom systemet. Det er det fortsatt.

Samme munnstykke i én måned

Anna Bajko hilser og ler, småprater og diskuterer med kolleger mens hun finner fram nøkkelskuffen og går til renovasjonsbilen. På nettbrettet ligger informasjon om skiftet. Hun skal hente restavfall i Bygdøy allé.

Hun nøler et sekund når hun må blåse i munnstykket til alkolåsen på lastebilen, skjærer en liten grimase og sier:

– Dette er en av mange småting som ikke er i orden. Vi har gått tom for munnstykker. Dette munnstykket har alle som kjører denne bilen blåst i hver dag i en måned nå.

ANGRER IKKE: En helvetesvinter til tross, Anna Bajko angrer ikke et sekund på at hun valgte lastebil i Oslo framfor studiene i Polen.

Werner Juvik

– Ble presset hardt

Vi konstaterer og kommenterer at Anna Bajko har vernesko og tøy i orden. Gjennom dekningen vår denne vinteren har vi sett mye joggesko, lite bruk av hjelmer på mottakene og nå og da joggedresser framfor signaltøy blant renovatørene.

– Disse støvlene kjøpte jeg sjøl, forteller hun. Hun sørget også for opplæring selv, ble med på renovasjonsbil frivillig på søndagen før hun startet for å få bedre kjennskap til avfallsinnsamling.

– I Polen kjørte jeg nemlig dumper, så denne typen kjøring var nytt for meg, forklarer hun.

Både landet, byen og avfallsinnsamling var nytt for også mange andre sjåfører, men opplæringen var minimal. Det viste seg både på den kaotiske oppstartsdagen og senere rapporter fra Arbeidstilsynet.

– Det var galskap, medgir Bajko. En galskap som slet hardt på de ansatte. Den til vanlig smilende renovatøren, blir alvorlig når innkjøringsperioden denne vinteren tas opp.

– Noen fikk fem minutter innføring i de nye bilene, andre fikk ikke noe. Vi ble presset hardt for å få gjort jobben med et dårlig utgangspunkt, forteller hun, og bekrefter at enkelte kom direkte fra Gardermoen til Alnabru, fikk utlevert bil og nøkler og utpekt hvor byen ligger. Kjør i vei.

– Vi opplevde at ingen lyttet til oss. De brydde seg ikke.

– Men nå ser vi framover, sier Bajko, og understreker at til tross for utfordringene og uløste problemer:

– Vi er optimister.

• Forholdene i vinter var verre enn fryktet

– Tungt å snu denne skuta

To måneder etter den kommunale overtakelsen av tjeneste og ansatte innen renovasjon, er fortsatt langt fra alt på plass.

Hovedtillitsvalgt Anne Sandborg i Oslo REN, renovasjonsetaten i Oslo, har vært mye forbanna og frustrert i vinter. Da Veireno var konkurs og overtakelsen en realitet 20. februar, møtte hun etatens 170 nye kolleger på parkeringsplassen på Alnabru. Hun reagerte sterkt på omfattende mangel på personlig verneutstyr og at 170 mann delte en dusj og ett toalett.

– Det var verre enn fryktet, sa Anne Sandborg til Fagbladet.

Tung skute og snu

Da Fagbladet snakker med Sandborg to måneder senere, i slutten av april, er fortsatt mange oppgaver uløst.

– Det er tungt å snu en så stor organisasjon. Masse gjenstår, men mye er på gang, sier Sandborg.

Følgende har skjedd siden overtakelsen:

• Det er inngått ny avtale med klesleverandør. Nye signalklær kommer.

• Personlig verneutstyr er delt ut tild de aller fleste.

• Det kartlegges hvem som trenger språkopplæring.

• Verneombud er på plass (ble utnevnt før konkursen) og skal få kurs.

• Det er bestilt nye brakker, men leveringstiden er lang.

• Etat og tillitsvalgte har gjennomgått alle de forskjellige kontraktene.

Full oversikt

– Veldig viktig er at vi har alle registrert i det nye systemet for arbeidstid, som gir full oversikt og melder ifra straks det utføres arbeid i strid med arbeidstidsbestemmelsene, opplyser Sandborg.