ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Det var i en artikkel publisert på nettavisen E24 at samferdelsminister Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet signaliserte større satsing på selvkjørende busser i Nasjonal Transportplan som vil bli lagt fram i løpet av våren.

– På samme måte som vi i dag ikke savner heisførere, så vil vi ikke savne en bussjåfør, sa Solvik-Olsen, som senere mente seg feilsitert av E24.

– Jeg forstår godt at folk reagerer på utsagnet, men det er altså ikke det jeg sa, skriver Solvik-Olsen i en epost til E24.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Ufin sammenligning

Bussjåfør og nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund sitt ungdomsutvalg, Alexander Loiro, mener samferdselsministeren bare har vært ute og rodd i ettertid. Han mener Solvik-Olsen viser liten respekt for bussjåføryrket. I et leserinnlegg publisert på FriFagbevegelse stiller han blant annet spørsmål om det er passasjerene på de førerløse bussene som skal ut og legge kjetting på bussen når det blir glatt.

– Han sammenligner oss med heisførere som holdt bagasje og trykket på en knapp. Det er en ganske ufin sammenligning, og jeg reagerer på at dette er noe de har tenkt å ta med i Nasjonal Transportplan for de neste tolv årene. Vi har ikke teknologi for å få dette på plass, noe selv de forsøksordningene med førerløse biler viser. Det er kun prototyper, noe også de som holder på med dette bekrefter, sier Loiro.

• Renholder fikk drømmejobben, ble bussjåfør

Må sette teknologikrav til busser

Den 29 år gamle bussjåføren i Nordlandsbuss i Mo i Rana mener det er andre metoder som vil gjøre kollektivtrafikken langt sikrere enn førerløse busser.

– Hvis alt kommuniserer med hverandre i trafikken, kan førerløse busser være veien å gå, men da må alt være robotstyrt. Inkludert fotgjengerne, så dette er bare utopi. I stedet bør vi bruke den teknologien som allerede finnes for å gjøre kollektivtrafikken sikrere. Det finnes både blindsonevarsling og rundkamera rundt hele bilen og nødbremsings- og varslingssystemer. Slikt får man på personbiler, og det burde vært lagt inn krav om at alle busser skal ha det når det lyses ut anbud, sier Loiro.

Han ville heller sett slike signaler fra Solvik-Olsen når det gjelder den kommende nasjonale transportplanen enn førerløse busser.

– Når slikt utstyr ikke kreves, kommer det heller ikke, siden busselskapene kan spare de pengene slikt utstyr vil koste, sier Alexander Loiro.

• Bussjåfører vil ha tissepause inn i tariffavtalen

– Fremdeles behov for sjåfører

I en epost til Transportarbeideren skriver samferdselsdepartementet at Solvik-Olsen kun snakket om små førerløse busser i foredraget som E24 i utgangspunktet rapporterte fra.

– Statsråden viste til at større busser kom til å ha sjåfør i lang tid ennå, siden store busser kjører fortere og det er et annet behov for bemanning, skriver departementet.

– Han sa også at vi kommer til å ha flere folk som jobber med kollektivtransport, fordi tilbudet kommer til å bli kraftig utvidet, men teknologien kommer til å bidra til at mange får andre arbeidsoppgaver enn å styre kjøretøyet. Med selvkjørende små busser – som allerede testes ut – vil man ikke trenge flere bussjåfører, men isteden vil det være flere som gjør andre arbeidsoppgaver. Kjøretøyene skal tross alt fungere og være rene, fortsetter departementet.

• – En bussjåfør har nesten ikke tid til å være blid

Avslører ikke NTP

Derimot vil ikke Solvik-Olsens departement svare på utfordringen fra Loiro om å sette teknologi-krav til bussene i anbudsutlysninger i den kommende Nasjonale Transportplanen.

– Vi åpner ikke innholdet i en kommende NTP før den legges frem, så dette må vi eventuelt komme tilbake til, avslutter departementet.

– Gjør like stor skade

Alexander Loiro lurer på hvordan Solvik-Olsen mener de nye sjåførkabalene skal gå opp.

– Hvordan har samferdselsministeren konkret planlagt at den kabalen skal gå opp? Foreligger det planer om omskolering av de sjåførene som blir berørt? undrer han.

Han er heller ikke beroliget av svaret fra samferdselsdepartementet om at det bare skal gjelde små busser.

– Etter det jeg vet så foregår testingen av små selvkjørende busser på svært korte strekninger og i traseer hvor det ikke ferdes andre trafikanter. En liten selvkjørende buss gjør like stor skade på myke trafikanter som store busser dersom de skal operere i vanlig trafikk. Dessuten vil alle selvkjørende kjøretøy være sårbar for hacking. Det gir en reell risiko for at teknologien kan bli styrt av feil hender, påpeker Alexander Loiro.

• Frykter ryggen blir ødelagt av fartshumper

• Stortrives som skolebussjåfør i Setesdal

• Norge trenger 1000 nye bussjåfører årlig