Store lønnsforskjeller mellom private og offentlige sykehjem
Ina og Vigdis har samme jobb. Vigdis tjener 65.000 kroner mer enn Ina. Hvorfor?
Lønna til helsefagarbeidere på norske sykehjem varierer. Ikke fordi de har så ulikt arbeid, men fordi de har forskjellige arbeidsgivere.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Her treffer du to kvinner, med samme jobb, samme utdanning, lik ansiennitet - men med forskjellig lønn. Privatisering av sykehjem fører til lavere lønn for de ansatte.
Navn: Vigdis Knapperholen
Yrke: Hjelpepleier (helsefagarbeider)
Ansatt: Furusethjemmet sykehjem
Arbeidsgiver: Oslo kommune
Ansiennitet: 14 år (lønnsansiennitet 12 år)
Lønn i 100 prosent stilling: 421.000
Fagarbeidere i Oslo kommune med ti års ansiennitet tjener minst 421.000 kroner i året. Den lønna har de til de har arbeidet i tolv år. Eller de kan få mer ansvar og økt kompetanse og klatre oppover på lønnsstigen uavhengig av ansiennitet.
Nå har Vigdis Knapperholen en fast stilling i 100 prosent på et kommunalt drevet sykehjem i Oslo. Tidligere har hun arbeidet flere år på sykehjem drevet av både ideelle og kommersielle selskaper.
– Det er bare Oslo kommune som har ordentlige lønns- og pensjonsvilkår, mener hun.
Ett år på kommersielt sykehjem
De første årene som hjelpepleier arbeidet Vigdis Knapperholen i bolig for personer med utviklingshemning. Siden 1996 arbeidet hun på Cathinka Guldberg senteret Lovisenberg i Oslo. Dette sykehjemmet drives av den private, ideelle stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Da hun arbeidet der, var Cathinka Guldberg tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Virke (eller rettere: forløperen Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon). Lønn og pensjonsrettigheter var på linje med kommunens.
På slutten av 2013 kjente Knapperholden at hun trengte en forandring i livet. Hun sa opp jobben, og begynte på Tåsenhjemmet våren 2014. Det var nylig overtatt av det kommersielle selskapet Norlandia. Lønna var akseptabel, men pensjonsavtalen var langt dårligere enn på Cathinka Guldberg.
Ikke mulig å forhandle
På Tåsenhjemmet tjente Vigdis Knapperholen nesten 30.000 mindre enn sine kollegaer. De som allerede var ansatt, hadde fått med seg den lønna de hadde hatt mens kommunen drev sykehjemmet
– Det var ikke rom for å forhandle om lønn ved ansettelse. Derfor ble jeg der bare ett år, forteller hun.
Men tilbake til Cathinka Guldberg ville hun ikke. For i mellomtida hadde arbeidsgiver meldt seg ut av Virke og inn i Spekter. Dermed var lønns- og pensjonsavtaler også der blitt dårligere enn i kommunen.
Tilbake til kommunen
I mars 2015 fikk Vigdis Knapperholen ny jobb, denne gang på et sykehjem drevet av Oslo kommune, og lønna gikk opp mer enn 40.000 kroner.
• Aleris: Vi er fornøyde når vi har konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår
Navn: Ina Steffensen
Yrke: Helsefagarbeider, Lambertseter sykehjem, 39 år
Ansatt: Lambertseter alders- og sykehjem
Arbeidsgiver: Aleris
Ansiennitet: 12 års ansiennitet (lønnsansiennitet 6 år)
Lønn i 100 prosent stilling: 356.000
– Lønn snakker vi om hele tida, forteller Ina Steffensen. Etter tolv år på Lambertseter sykehjem har ansatte i full stilling ei årslønn på 356.000 kroner. Lønn er et hett tema fordi de ansatte syns nivået er lavt, både grunnlønna og tilleggene.
– Vi sitter og sammenlikner oss med dem som har Oslo kommune som arbeidsgiver, sier Steffensen.
Hun mener årets lønnsoppgjør ga lite.
– Den svake oppgangen i lønna betyr at reallønna går ned. Jeg får mindre å rutte med for hvert år som går, konstaterer hun.
En utgiftspost
Ina Steffensen har arbeidet som pleieassistent og helsefagarbeider på Lambertseter siden 2004. Hun opplevde at Norlandia overtok driften i 2005, og at Aleris vant anbudet i 2010.
– Jeg ser ingen stor oppgang i lønnsnivået, og har ingen tro på at vi kommer opp på kommunalt nivå.
Steffensen arbeider todelt turnus og merker godt at kveldsstillegget er lavere enn i Oslo kommune.
– Jeg er skuffet over ledelsen. De ser på oss som en utgiftspost, mener hun.
Godt å bidra til et bedre liv
Men arbeidsgleden er det likevel ingen som kan ta fra henne.
– Jeg trives absolutt i jobben. Vi har et skikkelig godt arbeidsmiljø, og jeg elsker å sitte og prate med beboerne, forteller hun og snakker entusiastisk om gleden ved å skape gode øyeblikk – kanskje særlig for dem som ikke har familien i nærheten.
Slutter på sykehjem
Men om ikke lenge kommer Ina Steffensen til å si opp stillingen på Lambertseter. Det er flere grunner til det: Hun tar nå fagskolen for å bli barnepleier og slutter i eldreomsorgen.
– Å arbeide med barn og nyfødte tiltaler meg. Jeg ønsker også å lære noe nytt. Men håpet om bedre lønn betyr også mye, sier hun.
