Arbeidsgivere som spekulerer i konkurs:
Moxnes vil ha slutt på fagforeningsknusing, men får ikke tettet hullene i lovverket
Bjørnar Moxnes ba om et lovutvalg - men får ikke med seg regjeringspartiene.
Leif Martin Kirknes
Det blir ingen skjerpelse i mulighetene til å bekjempe det Rødt-leder Bjørnar Moxnes kaller fagforeningsknusing i arbeidslivet.
helge@lomedia.noe
Selv et utvalg som legger fram forslag til innstramminger i lovverket for å sikre en bedre maktbalanse i arbeidslivet, er en umulighet etter at KrF valgte å gå inn i en borgerlig regjering.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes er likevel glad for at partiene på rødgrønn side står samlet bak tiltak mot fagforeningsknusing.
– Vi forslår å tette hullene som gjør at arbeidsgivere kan spekulere i konkurs for å bli kvitt organiserte arbeidstakere. Jeg er glad for at vi har fått med oss Ap, SV og Senterpartiet. Men når KrF har valgt den andre siden må vi bare innse at vi må jobbe hardt for å sikre et nytt flertall i 2021, sier Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.
Målet var å få med seg KrF i et snilt forslag som innebar et lovutvalg, men når det ikke får flertall støtter Rødt forslaget til Arbeiderpartiet om å endre arbeidsmiljøloven slik at den tydeliggjør hvem som reelt har bestemmende innflytelse over arbeidsforholdet, og som også har retter og plikter som arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven.
• Konkursen i Norse Production: – Sekkingstad driver med fagforeningsknusing
To hovedproblemer
Rødt-leder Bjørnar Moxnes viser i begrunnelsen for sitt representantforslag, til at stadig flere eiere omorganiserer eller slår et selskap konkurs for å slippe tariffavtaler og arbeidsgiveransvar. Konsekvensen er at ansatte mister rettigheter og i ytterste konsekvens jobben, mener han.
– Retten til fagorganisering blir truet når de reelle arbeidsgiverne gjemmer seg bak ugjennomtrengelige selskapsstrukturer, sier Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.
Han påpeker at arbeidslivet utfordres av uoversiktlige organisasjonsformer, utstrakt bruk av innleie- og bemanningsforetak og sosial dumping. Denne utviklingen har eskalert etter EUs østutvidelse, som har bidratt til økt tilbud av utenlandsk arbeidskraft, mener Moxnes.
Flytting av arbeidsgiveransvaret internt i selskapsstrukturen, som blant annet i Norwegian, inngåelse av lange kontraktskjeder, etablering av bemanningsforetak som leier inn personell til mor- og datterselskap, etablering av lokale foretak med «ansettelse på stedet» er eksempler han henter fram.
– Får dette fortsette, kan det gi et løsarbeidersamfunn med mindre trygghet og mindre innflytelse for arbeidstakerne, hvor lønningene presses nedover, mener Moxnes.
• Norwegian-ansatte tapte i Høyesterett. Selskapet slipper arbeidsgiveransvar
Hull i lovverket
En av de andre sakene som har fremtvunget forslaget er konflikten ved lakseselskapet Sekkingstad.
Fram til utgangen av 2012 stod stort sett norske ansatte i selskapet for driften av Sekkingstad, i kombinasjon med hovedsakelig polske arbeidere innleid fra ulike bemanningsbyråer.
Fast ansatte fikk 170 kroner i timen, mens de innleide arbeiderne fikk 90 kroner i timen. Etter streiken ble selskapet slått konkurs og gjenoppstod uten organiserte arbeidstakere.
– Det blir et problem når selskap som Norwegian flytter virksomheten vekk fra selskapet, og over til eget heleid bemanningsforetak. Det betyr at produksjonen foregår i en annen juridisk enhet. Da blir ikke de ansattes rettigheter reelle. Ansatte mister retten til informasjon, medbestemmelse og streikerett, sier Moxnes.
– Høyesterett har påpekt hull i lovverket som tillater Norwegian å gjøre dette. Da må vi politikere som lovgivere kontre og endre loven slik at den tydeliggjør at de som bestemmer også både har retter og plikter som arbeidsgivere har, legger han til.
Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Frp avviser forslagene og viser til at arbeidsmiljøloven i dag definerer arbeidsgiverbegrepet. En ytterligere utvidelse av arbeidsgiverbegrepet ble blant annet grundig vurdert i forarbeidene til gjeldende arbeidsmiljølov.
– Dagens system gir nok fleksibilitet til å kunne møte ulike former for organisering i arbeidslivet, mener flertallet i komiteen.
Flertallet viser også til at reglene om virksomhetsoverdragelse bygger på et EU-direktiv og at unntakene ved konkurs er satt for å ha mulighet til å sikre videre drift av foretak som ikke klarer å betale gjelden sin.
Arbeids- og sosialkomiteen er på utenlands på komitereise. Høyres arbeidspolitiske talskvinne, Heidi Nordby Lunde, har foreløpig ikke besvart FriFagbevegelses henvendelse.
KrF er ikke representert i arbeids- og sosialkomiteen, men etter å ha blitt en del av den nye regjeringen vil partiet være nødt til å følge flertallsinnstillingen.
• Meld deg på nyhetsbrevet vårt