Hjelpepleier med hund på sykehjemmet

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Mira (7) beveger seg som en dronning ved siden av Monica Nordahl-Pedersen gjennom korridorene på Nome sjukeheim. Vimsende etter kommer det lille nøstet Cindy på ni måneder. Når de tre kommer inn på stua i skjerma avdeling, får en av de gamle damene øye på valpen og utbryter:

– Har du sett noe så snålt?

G Det er ikke ofte at mennesker med demens samtaler seg imellom. Helst vil de snakke med pleierne. Men det ser ut til at Cindy gir dem en felles opplevelse, og de henvender seg delvis til hunden og delvis til hverandre når de forteller hvor fin hun er.

Fagbladets julekalender: Finn bokstavene og vinn Flax-lodd

Ekvipasjen med Monica i spissen er kjente og populære gjester på skjermet avdeling. Mira er utdannet besøkshund i regi av Telemark Røde Kors. Cindy begynner på den formelle skoleringen etter jul.

KOMPETENTE DYR: Mira (til høyre) er utdannet besøkshund i regi av Telemark Røde Kors. Cindy begynner på den formelle skoleringen etter jul.

Erik M. Sundt

Deilig pels

Monica Nordahl-Pedersen er hjelpepleier og arbeider som aktivitør på aktivitetssenteret ved sykehjemmet. Her forsøker hun og avdelingsleder Tone Cecilie Kornstad å fordele oppmerksomheten på åtte–ti brukere fire dager i uka. Mira og Cindy trår til en av dagene. Da går de gjerne på tur sammen med brukerne, og sammen besøker de også skjerma avdeling.

Monica forteller at nesten alle vil ha kontakt med Mira, og at hunden faller til ro på ethvert fang. Da er det noe annet med den livlige Cindy. Hun blir møtt med litt skepsis.

– Men når de bare får kjent på den myke pelsen hennes, er de fortapt, smiler en stolt matmor.

Effektiv miljøbehandling

Det var da hun sammen med ti–tolv kollegaer tok Demensomsorgens ABC, at Monica Nordahl-Pedersen fikk ideen til å kvalifisere Mira til å bli besøkshund.

– På ABC-kurset lærte jeg at ikke alle med demens får riktig medisinering og stimuli, forteller hun. Hjelpepleieren ble overbevist om at miljøbehandling kan redusere behovet for en del medisiner.

– Dermed bestemte jeg meg for å bruke hunden for å gi litt ekstra til de brukerne som trenger det, sier hun.

Monica tok kontakt med Røde Kors for å teste Mira. Det viste seg at Mira var ideell som besøkshund. Hun bestod alle de krevende testene med glans, og Monica fikk klar beskjed: Kjør på.

NÆRKONTAKT: Lena Hågesund oppfordrer Lily Hørte til å nærme seg hundene.

Erik M. Sundt

Etter ett år med trening og to helger på kurs, fikk ekvipasjen sertifikat som besøksvenn og -hund. Som den ildsjelen hun er, har Monica selv betalt reiser og overnatting i forbindelse med kurset, trent på fritida og vært besøksvenn for Røde Kors i ett pliktår etter endt opplæring. Men hun understreker at arbeidsgiver ga henne fri med lønn siste kurshelg.

Omsorg i pels

Etter tre år sammen med Mira på sykehjem er hun overbevist om at eldreomsorgen trenger flere besøkshunder.

– Jeg ser at de gamle har glede av å være sammen med Mira og Cindy. Og vi vet blant annet at blodtrykket går ned i samvær med dyr, sier Monica. Hun har også erfart at brukere har kunnet redusere bruken av beroligende medisiner takket være hundene.

– Mira merker også når noen er urolig. Da setter hun seg rolig ned foran vedkommende, forteller hjelpepleieren.

GODT Å TA PÅ: Karla Skarrdal (til venstre) er hundeelsker, og nyter kontakten med Cindys myke pels.

Erik M. Sundt

På jobb

Når Mira får på seg vesten, er hun på jobb. Hun forholder seg profesjonelt tålmodig til alle hun møter.

– Jobben er krevende, så det er viktig at hun bruker det hun har av energi på beboerne. Mange ansatte vil også hilse på, men jeg prøver å unngå at hun bruker mye tid på dem, for da har hun mindre å gi dem hun er her for, sier Monica.

De første gangene hjelpepleieren kom på jobb sammen med Mira, opplevde hun iblant sårende kommentarer fra kollegaer som ikke skjønte verdien av tiltaket. Nå ser de fleste at Mira og Cindy har en positiv effekt på beboerne på sykehjemmet.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Fagbladet nr 9 2016.

Les mer:

Startet egen skole for å utdanne helsefagarbeidere

Deltid og mye vikarbruk gir dårligere kvalitet i eldreomsorgen

Få og usikre jobber skremmer unge fra å bli helsefagarbeidere

Monicas råd for omsorg med pels

BRA Å GJØRE

• Du må lese hunden og gi henne fri når du ser hun er sliten.

• Valper og hunder som ikke er ferdig opplært, må holdes i bånd.

• Du må nærme deg rolig beboere som ikke kjenner hunden. Kanskje kan han eller hun først kjenne på pelsen med bare en finger. Når beboeren er trygg, vil han gjerne ha hele hunden i fanget.

• Hundepelsen må vaskes før de skal på sykehjem. Snuten må vaskes etter hvert måltid.

• Hunden må også vaskes etter at de har vært på sykehjemmet.

• Hvis du har en hund som sikler mye, må du ha med klut og tørke den. Beboeren må også få et håndkle i fanget før hunden tar plass.

• Pass på at beboerne får vasket hendene etter å ha kost med bikkja.

HELT FEIL

• Gå aldri alene inn på avdelingen med hunden. Hvis en beboer blir akutt syk, må en pleier som kjenner beboerne ta seg av den syke mens du tar deg av hunden.

• Du bør ikke ta med hunder på sykehjem uten først å snakke med renholderne.Hvis de ikke er innstilt på merarbeid, kan du tilby deg å gjøre rent etter hunden.

• Ikke ta hunden inn på en avdeling før du er sikker på at ingen av beboerne eller pleierne er allergiske.Kanskje må du møte beboeren som trenger hundeselskap et annet sted.

• Ikke ta med hunden i den verste røyte- eller løpetida.

• Ikke press beboere som ikke takler hunder til å nærme seg hunden. Mange beboere med utviklingshemning har mindre glede av å være sammen med dyr enn andre.

• Ikke la hunden arbeide mer enn halvannen time om gangen. Da sliter du den ut.

• Ikke la hunden bruke opp energien på kollegaene dine.