nina.sandaas@lomedia.no
Det er snart to år siden EU-kommisjonen la fram forslag til nytt direktiv om offentlige anskaffelser. Forslaget fra EU-kommisjonen innholdt opprinnelig få obligatoriske krav for å ivareta hensyn til for eksempel miljø og innovasjon. Kommisjonen nøyde seg med å foreslå at reglene skal gjøre det mulig for innkjøper å legge vekt på slike forhold, der det er ønskelig.
Tøffere regler
Nå er forslaget til behandling i Europa-parlamentet. Der har komiteen for det indre marked med stort flertall presisert flere nye tilleggsdimensjoner i direktivet. Komiteen nevner spesielt at medlemslandene må se til at de økonomiske aktørene i byggebransjen følger de miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige bestemmelsene som gjelder på stedet, inkludert tariffavtalen.
Når arbeidstakere i en medlemsstat utfører tjenester i et annet medlemsland gjelder utstasjoneringsdirektivet. Komiteen stemte også for å innføre tøffere regler mot sosial dumping.
40 millioners kontrakt
De nye reglene som er enklere og mer fleksible gjelder ved offentlige anskaffelser som overstiger 5 millioner euro (40 millioner kroner). Målet med endringene er å legge bedre til rette for små og mellomstore bedrifter på markedet for offentlige anskaffelser. Samtidig skal offentlige oppdragsgivere bedre kunne ivareta hensynet til miljø, etiske vurderinger og innovasjon, gjennom sine anskaffelser.
Kommisjonen foreslår:
– Å forenkle kravene til dokumentasjon fra leverandørene.
– Å åpne opp for en noe større adgang til å velge anskaffelsesprosedyre med forhandlinger.
– Å fjerne skillet mellom prioriterte tjenester og uprioriterte tjenester
– Egne regler for kjøp av helse- og sosialtjenester samt blant annet kultur- og utdanningstjenester, som ikke innebærer omfattende prosedyrekrav,
Stor betydning i Norge
Norge og EØS/EFTA-landene mener det bør klargjøres i direktivet at det ikke skal stå i veien for at noen medlemsstat oppfyller forpliktelsene som følger av ILO-konvensjon nr. 94. Det samme synet hevdet Europaparlamentet i en resolusjon det vedtok i november 2011.
– Les også: I skvis mellom FN og EU
Holdningen fra EØS/EFTA er ellers at forslaget er et skritt i riktig retning, men det er behov for enda enklere og mer fleksible regler.
Derimot synes disse landene at skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester bør opprettholdes. EØS/EFTA-statenes klare budskap er at helse- og sosialtjenester ikke bør omfattes av direktivet. I alle fall bør den foreslåtte terskelverdien heves betraktelig, og det bør innføres et særskilt unntak for kjøp av tjenester til enkeltbrukere. Det bør også inntas en bestemmelse som uttrykkelig tillater at kontrakter kan reserveres for ideelle organisasjoner.
Hele Europa-parlamentet ventes stemme over direktivet i november. Hvis det vedtas, får det stor betydning også for norske kommuner og fylker.
1 million alderspensjonister, 364.000 uføretrygdede og flere andre grupper skal få økt trygd.
Colourbox.com
– Våre beregninger viste at de laveste pensjonene ville fått størst skatteskjerpelse i år. Det var en uholdbar situasjon, og det skal sånn sett bare mangle at en endring kommer på plass, sier Jan Davidsen.
Tri Nguyen Dinh
Norges bank
Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Ole Palmstrøm
Jahn-Tore Fjeldstad har gode tips til deg som ikke er fornøyd med utfallet av Nav-saken.
Kjell Inge Søreide
VAKSINERT: De ansatte på Haukeland sykehus i Bergen var blant de første som fikk tilbud om koronavaksine på jobb. Dette bildet er fra første runde i 2021.
Marit Hommedal / NTB