EU: Sosiale hensyn skal også telle ved offentlige anskaffelser

Laveste pris skal ikke lenger være den eneste målestokken når offentlige virksomheter kjøper varer og tjenester. Sosiale, miljømessige og innovative hensyn skal også legges til grunn, mener EU-parlamentet.

2013092410285120131216235625

nina.sandaas@lomedia.no

Det er snart to år siden EU-kommisjonen la fram forslag til nytt direktiv om offentlige anskaffelser. Forslaget fra EU-kommisjonen innholdt opprinnelig få obligatoriske krav for å ivareta hensyn til for eksempel miljø og innovasjon. Kommisjonen nøyde seg med å foreslå at reglene skal gjøre det mulig for innkjøper å legge vekt på slike forhold, der det er ønskelig.

Tøffere regler

Nå er forslaget til behandling i Europa-parlamentet. Der har komiteen for det indre marked med stort flertall presisert flere nye tilleggsdimensjoner i direktivet. Komiteen nevner spesielt at medlemslandene må se til at de økonomiske aktørene i byggebransjen følger de miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige bestemmelsene som gjelder på stedet, inkludert tariffavtalen.

Når arbeidstakere i en medlemsstat utfører tjenester i et annet medlemsland gjelder utstasjoneringsdirektivet. Komiteen stemte også for å innføre tøffere regler mot sosial dumping.

40 millioners kontrakt

De nye reglene som er enklere og mer fleksible gjelder ved offentlige anskaffelser som overstiger 5 millioner euro (40 millioner kroner). Målet med endringene er å legge bedre til rette for små og mellomstore bedrifter på markedet for offentlige anskaffelser. Samtidig skal offentlige oppdragsgivere bedre kunne ivareta hensynet til miljø, etiske vurderinger og innovasjon, gjennom sine anskaffelser.

Kommisjonen foreslår:

– Å forenkle kravene til dokumentasjon fra leverandørene.

– Å åpne opp for en noe større adgang til å velge anskaffelsesprosedyre med forhandlinger.

– Å fjerne skillet mellom prioriterte tjenester og uprioriterte tjenester

– Egne regler for kjøp av helse- og sosialtjenester samt blant annet kultur- og utdanningstjenester, som ikke innebærer omfattende prosedyrekrav,

Stor betydning i Norge

Norge og EØS/EFTA-landene mener det bør klargjøres i direktivet at det ikke skal stå i veien for at noen medlemsstat oppfyller forpliktelsene som følger av ILO-konvensjon nr. 94. Det samme synet hevdet Europaparlamentet i en resolusjon det vedtok i november 2011.

– Les også: I skvis mellom FN og EU

Holdningen fra EØS/EFTA er ellers at forslaget er et skritt i riktig retning, men det er behov for enda enklere og mer fleksible regler.

Derimot synes disse landene at skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester bør opprettholdes. EØS/EFTA-statenes klare budskap er at helse- og sosialtjenester ikke bør omfattes av direktivet. I alle fall bør den foreslåtte terskelverdien heves betraktelig, og det bør innføres et særskilt unntak for kjøp av tjenester til enkeltbrukere. Det bør også inntas en bestemmelse som uttrykkelig tillater at kontrakter kan reserveres for ideelle organisasjoner.

Hele Europa-parlamentet ventes stemme over direktivet i november. Hvis det vedtas, får det stor betydning også for norske kommuner og fylker.

MEST LEST:
Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum kommune

Ledere kan få 70.000 kroner i tillegg: Kommune belønner sjefene ekstra for innsatsen under koronakrisen

Statsminister Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg

Jan-Erik Østlie

Regjeringen mener permitterte og arbeidsløse har fått for gode ordninger. Nå varsler Erna Solberg reduksjoner

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

Birgit Dannenberg

En av tre kommuner vurderer å permittere, og kommunepolitiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

VAG VEILEDER: Baseleder på AKS ved Sagene skole, Ellinor Margrethe Eide, synes smitteveilederen fra Utdanningsdirektoratet er vag på den måten at den bruker mye «kan» og «bør», slik at hver enkelt AKS og SFO må selv finne ut hva som er smittevernfaglige forsvarlig.

VAG VEILEDER: Baseleder på AKS ved Sagene skole, Ellinor Margrethe Eide, synes smitteveilederen fra Utdanningsdirektoratet er vag på den måten at den bruker mye «kan» og «bør», slik at hver enkelt AKS og SFO må selv finne ut hva som er smittevernfaglige forsvarlig.

Ingeborg Vigerust Rangul

Baseleder på Aktivitetsskolen: – Jeg savner fokus på assistenter og barne- og ungdomsarbeidere

FERIEPENGER HOLDT TILBAKE: Flere bedrifter mener regjeringens lånegarantiordning ikke holder for å kunne utbetale feriepenger til de ansatte. Her fra Foten badested i Fredrikstad.

FERIEPENGER HOLDT TILBAKE: Flere bedrifter mener regjeringens lånegarantiordning ikke holder for å kunne utbetale feriepenger til de ansatte. Her fra Foten badested i Fredrikstad.

NTB Scanpix

Arbeidsgiverne kan ikke garantere at du får feriepengene dine

Du kan vente småpenger i lønnstillegg i år – Regjeringen Solberg anslår et oppgjør på 1,5 prosent.

Du kan vente småpenger i lønnstillegg i år – Regjeringen Solberg anslår et oppgjør på 1,5 prosent.

Så lavt kan tillegget bli i år: – Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men utsatt

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy