Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

Dommen fra Tønsberg tingrett er knusende for den private barnehagen der Vestfold-kvinnen hadde arbeidet på kontrakter siden 2006.

I juni i fjor fikk kvinnen beskjed om at hun ikke ville få noen ny kontrakt når det gamle løp ut. Hun hadde da vært midlertidig ansatt i snart fire år, og ville hatt krav på fast stilling hvis hun hadde fått fortsette. I stedet ansatte barnehagen to yngre assistenter.

Kvinnens ansvar var i første rekke å arbeide med et barn som hadde nedsatt funksjonsevne. I tillegg var hun en del av barnehagens alminnelige grupperessurs, og hadde samme stillingsinstruks som de øvrige ansatte.

Ulovlig

Også private barnehager har plikt til å gi barn med spesielle behov fortrinn ved opptak, men de har også krav på ekstra penger for dette. Barnehagen hevdet derfor i retten at kommunens tilskudd er ekstraordinært og midlertidig, siden det følger hvert barn. Derfor kan ikke arbeidet med disse barna karakteriseres som ordinær drift i arbeidsmiljølovens forstand.

Retten kom imidlertid til at det ikke er noe ekstraordinært ved å ta seg av barn med nedsatt funksjonsevne som barnehagen var forpliktet til å ta inn. I tillegg la retten vekt på at kvinnen også deltok i mye av det daglige arbeidet også med de andre barna.

Retten konkluderte derfor med at hennes midlertidige kontrakter var ulovlige, og at hun er å betrakte som fast ansatt i barnehagen.

«Formålet med reglene om midlertidig ansettelse er å hindre omgåelse av arbeidsmiljølovens regler om stillingsvern. Slik retten ser saken er det nettopp dette barnehagen har forsøkt i dette tilfellet», heter det i dommen.

Erstatning

I tillegg ble barnehagen dømt til å betale kvinnen 150.000 kroner i erstatning. Dette er delvis en erstatning for tapt inntekt i perioden fra 1. august til 31. desember i fjor. Selv om hun har hatt annet arbeid i denne perioden, mente retten hun skulle ha dekket noe av lønnstapet ved at hun ikke kunne arbeide i barnehagen.

En del av erstatningen er oppreisning for tort og svie. Dette er begrunnet i at arbeidsgiver blant annet har lagt fram informasjon med konfidensielle medarbeidersamtaler. Arbeidsgiver påstod også at nye barn med nedsatt funksjonsevne krevde annen oppfølging enn de kvalifikasjonene kvinnen hadde, til tross for at hun hadde en assistentjobb - uten klare krav til formell kompetanse.

Retten mente at måten arbeidsgiver har håndtert saken på samlet sett har vært en betydelig belastning for kvinnen, og at hun derfor hadde krav på erstatning.