per.flakstad@fagforbundet.no
Rødt og SV i Oslo har reist forslag om at de selskapene som kommunen inngår avtaler med om å levering av varer og tjenester, skal ha tariffavtale med sine ansatte.
Byrådet svarer nei, og får støtte av LOs juridiske avdeling på at et slikt krav vil være i strid med norsk forvaltningsrett og med EØS-avtalen.
Dermed kan det bli vanskelig for fagbevegelsen å bruke kommunenes innkjøpsavtaler som brekkstang for å tvinge gjenstridige arbeidsgivere til å inngå tariffavtaler med sine ansatte, skriver Klassekampen.
– Dette er sikkert juridisk riktig. Men slike saker handler jo ikke bare om jus, sier AU-medlem i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen, til Fagbladet.
– Selv om kommunene ikke kan gå ut og kreve at selskaper de skal samarbeide med skal ha ryddige forhold og en tariffavtale, så kan de likevel velge å samarbeide bare med selskaper som har ordnede forhold til sine ansatte, fortsetter han.
– Hvem kommunen velger å samarbeide med er i første rekke et politisk spørsmål, som avgjøres i kommunestyrene. Og da handler det ikke først og fremst om jus, men om politisk vilje, sier Guldbrandsen.
KOR MYKJE?: Det store spørsmålet er kor mykje meir dei som jobbar i kommunane vil få i år. Les meir om kva prognosene seier i denne saka.
Brian Cliff Olguin
LIKE DAGER: Elev Silje Krane (19) synes praksisen blir for rutinepreget når hun jobber på samme sykehjem i over et år. Her henter hun kaffe til en beboer.
Omar Sejnæs
SJEFEN: Sarah Williams leder matbanken i den britiske byen Banbury.
Anita Arntzen
Løsningen ligger ikke i å øke rekrutteringen. Selv om det blir økt behov i enkelte tjenester, skal ikke sektoren bli betydelig større i dag, mener kommisjonen. (Illustrasjonsfoto)
Anita Arntzen
– Jeg trodde at matbudsjettet da ville gå ned, men nei, sier Hege Hansen.
Ole Martin Wold
EN VARSLET KRISE: – Ansvaret må legges på dem som bevilger penger, ikke på de ansatte, sier Anniken Lien van Marion.
Privat