JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– En au pair er en billig hushjelp

I Danmark organiserer au pairene i LO. Fagorganisasjonen betrakter au pair-ordningen som husarbeid, ikke kulturutveksling.

2014031412000020140317102200

vegard.velle@fagforbundet.no

Det er Fagforbundets søsterorganisasjon, FOA, som på denne måten ønsker å skjære gjennom og gi au pairene bedre vilkår.

– Den danske au pair-ordningen startet for førti år siden som et kulturutvekslingsprogram. Programmet skulle gjøre det mulig for unge utenlandske piker å komme til Danmark for å oppleve dansk kultur mot å hjelpe i huset hos en dansk familie. Siden da har ordningen beveget seg langt vekk fra sitt utgangspunkt, mener Helle Stenum, forsker ved Roskilde Universitet.

Au pairene er fattige

Helle Stenums Forskning var utslagsgivende for at LO begynte å organisere au pairene. I rapporten ”Au pair i Danmark: Billig arbejdskraft eller kulturel udveksling” viste hun at au pair-ordningen ikke lenger handlet om kulturutveksling. Au pairene kom til Danmark fordi de ønsket å tjene penger gjennom arbeid, mens vertsfamiliene mottok dem fordi de trengte en hushjelp.

De fleste au pairene kommer fra fattige land, som oftest Filippinene, og er selv fattige. Pengene de tjener, sender de hjem til familiene sine.

Minner om tjenestepikene

– Da jeg forsket på au pairene sprang det meg i øynene at arbeidet de utfører minner om arbeidet tjenestepikene utførte tidlig på 1800- og 1900-tallet, forteller Stenum.

Kravene og problemstillingene de står overfor er svært identiske, påpeker hun. Likheten er at dette handler om kvinner som gjør husarbeid. De bor sammen med familien og har en underordnet posisjon i denne, de får lite utbetalt og må forhandler med arbeidsgiveren sin på egen hånd.

Datidens tjenestepiker forsvant fordi andre deler av arbeidsmarkedet åpnet seg for kvinnene. Hvis nåtidens au pairer fikk muligheten til å jobbe utenfor vertsfamiliene ville de nok velge ordinært arbeid. Men det kan de ikke, siden det ikke er lov, påpeker Stenum.

Arbeid ikke anerkjent

Hvorfor skal danske hushjelper jobbe under helt andre forutsetninger enn filippinske au pairer? Om ikke au pairenes arbeid godkjennes som sådan, frykter hun de vil undergrave andre arbeidstakere.

– Det stemmer at au pairene ikke har noen tariffavtale, men staten går jo inn og regulerer lønns- og arbeidstakerforholdene, sier Helle Stenum.

I Danmark får au pairene 3250 kroner i måneden brutto, i Norge 5200 kroner.

– Den eneste grunnen til at det er mulig å gi dem så lav lønn og akseptere så elendige arbeidsforhold er fordi deres innsats ikke blir anerkjent som arbeid.

Voksende nettverk

Det var i 2011 at det nasjonale au pair-nettverket i FOA ble dannet, da fire au pairer tok initiativet. I dag er de 200 medlemmer.

Jean Gocotano var au pair i to år, mellom 2010-12, og en av initiativtagerne til LO-organisering for au pairene. I dag er hun talsperson for au pair nettverket i FOA.

– Au pair-ordningen er ikke lenger kulturutveksling, men en ordning for billig arbeidskraft i hjemmet. Kulturutvekslingen eksisterer ikke annet enn i navnet, mener hun.

Gjennom FOA har au pairene fått en plattform og et talerør for deres sak. De får juridisk veiledning, livsforsikring, et sted de kan ha møter og et sosialt fellesskap.

De kan be om hjelp om de ikke får penger til reisen hjem, om de må jobbe for mye, om de ikke får lommepengene de har krav på eller om de blir utnyttet seksuelt.

Gjør rent og stryker skjorter

Au pair bør anerkjennes som arbeid, sier FOA på sine hjemmesider.

– Bakgrunnen er det stigende antall au pairer i Danmark, fra 1.156 i 2002 til 2.649 i 2010, og at FOA anser at ordningen, som opprinnelig var ment som en kulturutveksling, i dag er billig arbeidskraft til husarbeid og barnepass i private husstander. De gjør rent, stryker skjorter, handler, ser til barna – kort sagt får hverdagen til å gå rundt for danske familier.

MEST LEST:
USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp

Sykepleier Lajla (55) er kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner: – Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

Vidar Eriksen

Jeg blir snart pensjonist – Hva bør jeg tenke på?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy