Vegard Velle

vegard.velle@fagforbundet.no

Under et frokostmøte om rasisme i Oslo, arrangert av Antirasistisk Senter, kommenterte flere at det har blitt stadig vanskeligere å peke ut ordet rasisme, selv om rasismen er høyst til stede i samfunnet vårt.

– Det har blitt en skuddreddhet i forhold til rasisme-begrepet som er bekymringsfull, sa Nils August Andresen, redaktør for det konservative tidsskriftet Minerva.

Rasistiske drap

Som eksempler på hvordan rasismen arter seg i dag, trakk Sindre Bangstad, forsker ved Universitetet i Oslo, fram de rasistiske drapene på indisk-adopterte Arve Beheim Karlsen (1999), Holmlia-gutten Benjamin Hermansen (2001), småbarnsfaren Mahmed Jamal Shirwac (2008) og Utøya-drapene.

Rune Berglund Steen pekte på hvordan fire av fem utesteder diskriminerte personer som var sorte i huden, og hvordan 200 av 1500 arbeidsgivere i en annen undersøkelse skilte mellom ellers like søknader, men hvor den ene personen hadde et utenlandsklingende navn.

Jævla neger

Thomas Talawe Prestø, tidligere leder av African Youth, mente den verste rasismen er den som berører dine nærmeste behov.

– Jeg kan fint håndtere at en forbipasserende kaller meg en jævla neger. Det er verre om det kommer fra en av mine nærmeste, om det rammer mine grunnleggende behov for bosted eller jobb eller når det rammer lommeboka mi.

Biologisk rasisme

Men hva er rasisme? Sindre Bangstad tok en historisk gjennomgang. Der pekte han på at diskriminering også eksisterte i oldtiden, for eksempel i gamle Hellas, men at en ny vitenskapelig rasisme oppsto i nyere tid. Her var intellektuelle tenkere, som Voltaire, Carl von Linné og Immanuel Kant, viktige for å popularisere ideene om at undertrykking av folk i og fra koloniene var riktig. De bidro til å skape en ny, biologisk rasisme.

Bangstad vektla samtidig at rasisme aldri har vært knyttet utelukkende til rasebegrepet. Både under kolonialismen, i Sør-Afrika under apartheid og i nazi-Tyskland spilte andre faktorer inn. Rasismen var også alltid knyttet til kultur og religion, til rituelle praksiser og fysisk fremtoning.

Hvem bestemmer over rasisme-begrepet

Bangstad punkterte dermed myten om at rasisme-begrepet må knyttes til rase.

– Harde former for islamofobi eller antisemittisme har jeg ingen problemer med å kalle rasisme, sa han.

Det var Mina Adampour, leder av Ungdom mot rasisme, enig i.

– Jeg er lei av at majoritetene skal få bestemme hva rasisme er. I debatter om rasisme, ender jeg opp med å forsvare meg mot Frp-angrep på kriminelle asylsøkere i stedet for, påpekte hun.