Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

– Dette har vært en lang og tung kamp, sier Eli Hjelmhaug som er tidligere hovedtillitsvalgt i Sogndal. Hun forteller at striden rundt tjenestebiler til hjemmehjelperne ble en av årsakene til at hun ikke lenger ønsket å være tillitsvalgt i kommunen.

– Kreftene tok slutt etter mange års kjemping, og jeg tok avgjørelsen da jeg til slutt måtte bruke dametoalalettet som kontor fordi det ikke fantes noen annen arbeidsplass for kommunens hovedtillitsvalgt, forteller hun til Fagbladet.

– Både jeg og de hjemmehjelperne som frontet saken, blant annet ved å sette igjen egne biler hjemme en periode, opplevde å bli sjikanert og kalt for aksjonister. Vi synes det var tøft å møte slik motstand som vi gjorde, fortsetter hun.

Har ikke råd

Kommunen skylder på økonomi: – Ønsket fra de ansatte har vært kjent i forbindelse med kommunens budsjettarbeid, men vi har ikke økonomisk rom for å stille tjenestebiler til disposisjon. I stedet har vi inngått en avtale med de ansatte om økt kilometergodtgjørelse på 1,70 kroner mer enn statens satser, sier rådmann Jostein Aanestad til Sogn Avis.

Han opplever kravet fra de ansatte som legalt, og mener selv at prosessen og dialogen har vært åpen og grei. Aanestad avviser at dette har noe med diskriminering og verdsetting av arbeidet.

– Dette handler om en kombinasjon av hvor i kommunen det er mest bilbruk og hva vi makter å klare økonomisk, sier han til Sogn Avis.

Saken har også vært behandlet politisk. Et forslag om å gi hjemmehjelperne kommunale tjenestebiler ble nedstemt i kommunestyret.

Handler om å bli verdsatt

– Vi gikk forsiktig ut og ba om at kommunen leaset en til to biler slik at hjemmehjelperne i fulle stillinger kunne ha tjenestebil. Jeg kan ikke forstå at det skulle koste kommunen så mye at det er helt umulig å få til, sier Eli Hjelmhaug.

– Samtidig opplever vi at folk som blir ansatt på teknisk ikke engang trenger å spørre om tjenestebil. Det virker som de får en til disposisjon uansett. Sånt er veldig frustrerende å oppleve for oss som har kjempet for å få disponere biler siden 2005.

– For oss handler dette om at vi og den jobben vi gjør blir verdsatt av arbeidsgiver, legger hun til.

Dyre tilleggsbiler

– Når det forutsettes at du disponerer egen bil for å bli ansatt som hjemmehjelp, betyr det i praksis at familien trenger to biler. Det er ingen liten utgift for en stilling som i utgangspunktet også er lavt lønnet. I tillegg må den ansatte selv svare for alle driftsutgifter på egne biler, sier Hjelmhaug.

– Av og til må bilen på verksted, i tillegg til andre utgifter som årsavgift og forsikringer. Jeg har hatt folk på kontoret som forteller at de enkelte måneder har tjent mindre enn hva familiens tilleggsbil har kostet dem. Ekstra kilometergodtgjørelse vil ikke dekke kostnadene ved å ha en ekstra bil som familien ikke hadde trengt hvis ikke arbeidsgiver hadde forutsatt at du disponerer bil for å gi deg jobb, fortsetter hun.

Klaget

Fagforbundet sentralt mener kommunens praksis kan være diskriminerende, og har derfor klaget den inn for likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Ombudet gir kun uttalelser, men som oftest pleier den som blir innklaget å rette seg etter ombudet og endre praksis hvis uttalelsen konkluderer med at den er diskriminerende, sier forbundsadvokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet.