Mohammed Omer

Israels bosettinger, Obamas vilje

Rystende foredrag om Palestina

Historisk om Palestina

For første gang på fire år vaier Fatahs gule flagg i gatene i Gaza, og Hamas’ grønne flagg på Vestbredden. Det har vært fire blodige år i dette delte landet som hviler på skiftende sanddyner. Jubelen i gatene illustrerer folks glede over gjenforeningen.

Denne gangen feirer Vestbredden og Gaza avtalen om nasjonal enhet med velbegrunnet glede, med flaggvifting i gatene og tutende bilhorn, sier den 30 år gamle tobarnsmoren Reem Al-Faranji i Gaza.

Nye tider

Mange palestinere ser gjenforeningen som et historisk skifte. Palestinerne snakker nå med én stemme. Som ett folk har de nå løst interne uenigheter og blitt enige om felles mål.

Den israelske statsministeren Netanyahu har kalt enigheten mellom Palestinas ledende politiske partier et «enormt tilbakeslag for fredsarbeidet». Men det er ikke er mange i Gaza som forstår hvordan en forent stemme og klare mål kan skade arbeidet for fred. Historisk sett har enighet blant partene på hver side alltid hjulpet forhandlingene framover. Vedtak fattes raskere, og blir raskere omsatt til handling, mener de.

Det eneste palestinernes enighet er et tilbakeslag for, er muligheten til å trenere, avspore og omdirigere – og dermed utsette – vedtak på grunn av interne konflikter og motstridende mål, mener Reem Al-Faranji

Utfordringer framover

Ledelsen i Egypts framvoksende nye regjering meklet mellom de to partiene for å komme fram til avtalen; det bærer bud om at Egypt er på vei tilbake til sin lederrolle i Midtøsten.

Den neste fasen er vanskelig, Gud hjelpe oss, og palestinerne må også hjelpe seg selv, innrømmer en høytstående egyptisk etterretningsoffiser i Kairo som var involvert i framforhandlingen av avtalen, til Fagbladet.

Fatah og Hamas signerte også en avtale i februar 2007 i Mekka. Den endte tre måneder senere i en voldelig og blodig militær konfrontasjon der dusinvis av palestinere ble drept og lemlestet.

Slike minner forsvinner nok ikke bare fordi man har signert på et stykke papir, sier Al-Faranji.

En palestinsk stat

Begge sider sverger på at samtalene er seriøse denne gangen, og at det ikke er noen sjanse for å mislykkes. Egypt fortsetter å drive lobbyvirksomhet på vegne av palestinerne for å skaffe internasjonal anerkjennelse av den palestinske staten som skal ratifiseres i september.

Israel driver på samme måte internasjonal lobbyvirksomhet for å hindre at det dannes en palestinsk stat, selv om dette var en av betingelsene for at Israel ble anerkjent som stat i 1948. Israel var også pålagt å opprette en grunnlov, gi like rettigheter til alle borgere og definere sine grenser. Dette er oppgaver som ennå ikke er fullført.

Uenighet om ledelsen

Detaljer om Kairo-avtalen er ikke gjort tilgjengelig for pressen, men sannsynligvis går partene inn i annen runde av forhandlingene i løpet av de kommende ukene. En av president Mahmoud Abbas' høytstående medarbeidere har uttalt at det fortsatt er uenighet om den kommende statsministeren, og at det er ønskelig å danne en regjering der verken Fatah eller Hamas har ledende posisjoner.

Fatah har foreslått den tidligere IMF-mannen Salam Fayyad, som Vesten er positiv til, men Hamas insisterer på nye navn, siden Fayyad er involvert i den Fatah-ledede palestinske regjeringen.

Ungdommen legger press

Palestinsk ungdom, som opprettet en pressgruppe i Gaza og på Vestbredden 15. mars, har gitt uttrykk for sin tilfredshet. Bader Zamareh (30) leder den lokale gruppen og sier: –Ungdomsgrupper vil fortsette å jobbe døgnet rundt for å legge press på begge sider for å få dem til å følge opp avtalen.

Utfordringen ligger i den geografiske atskillelsen av Vestbredden og Gazastripen med Israel i midten. En stor del av lokalbefolkningen tror Israel vil fortsette å sperre veien til forsoning for begge sider. Mange gazaboere tror løsningen er at Israel gjenåpner den «sikre passasjen» som forbinder Gaza og Vestbredden, slik den er definert i den midlertidige avtalen mellom Israel og Palestina (The Israeli-Palestinian Interim Agreement on the West Bank and the Gaza Strip) som ble signert i Washington i september 1995.

Holder tilbake penger

I mellomtiden har Israel vist sin motstand mot en forent palestinsk regjering ved å nekte å overføre nesten 100 millioner amerikanske dollar som palestinere har betalt i skatt for palestinske offentlige tjenester, til de palestinske myndighetene. Disse skattene betaler lønnen til nesten 130.000 offentlig ansatte som lærere, politimenn, brannmenn, helsepersonell og administratorer.

Vanskeliggjør blokade

Den politiske analytikeren Khalil Shahin bemerker at det er vanskeligere for Israel å iverksette en økonomisk blokade av de palestinske myndighetene nå enn etter Mekka-avtalen i 2007.

– Israel er i en svakere posisjon i forhold til å markedsføre berettigelsen av en slik blokade nå enn de var da, sier Shahin.

I den nye avtalen gir Hamas avkall på å håndtere finansene, noe som svekker argumentet om at midler som går til de palestinske myndighetene, vil gå til å støtte «terrorisme». Partiet lover imidlertid å kompensere sine ansatte, inkludert lærere, politimenn og kommuneansatte, over budsjettet sitt.

Internasjonal anerkjennelse

I enhetsavtalen har Hamas akseptert Abbas’ rolle som kontaktperson med Israel angående sikkerhetsspørsmål på Vestbredden. Hamas har også forpliktet seg til å tillate Fatah å drive partipolitisk aktivitet i Gaza. For den gjennomsnittlige gazaboer representerer dette håp. Troverdigheten til den palestinske presidenten Abbas vil være betraktelig sterkere i september når han taler til FNs generalforsamling som representant for alle palestinere, mener de.

Araberstater har rost gjenforeningen, mens EU på torsdag uttalte at de fortsatt trenger å studere detaljene i gjenforeningsavtalen mellom de palestinske partiene.

Russland får en stadig mer aktiv rolle i Midtøsten, der de avholder møter med representanter for både Fatah og Hamas. Ifølge Interfax har Russland tatt godt imot avtalen mellom Hamas og Fatah.

– Vi har satt stor pris på å høre om dette viktige skrittet, sier en talsmann for det russiske utenriksdepartementet og legger til at Russland håper avtalen vil bidra til å bringe stabilitet til området.

En framtid innenfor rekkevidde

«Forandringens vind» som mange kaller den, blåser over Midtøsten. Den begynte i Tunis, og blåste videre til Egypt, Jemen, Syria og til og med Saudi-Arabia.

Gjennom historien har endring blitt møtt på to måter – enten med håp eller med frykt. For dem som sitter med makta, er status quo ensbetydende med fortsatt rikdom; mens endring er truende og kan bety nye maktstrukturer og omorganisering. For de som føler seg undertrykte – enten det dreier seg om fysisk, sosial, økonomisk eller religiøs undertrykkelse – er endring den eneste løsning.

– Vi er alle én familie, Fatah og Hamas befinner seg under samme tak, i ett hus, sier Reem Al-Faranji. Men det ligger et snev av angst i stemmen når hun fortsetter: – Selv om vi er veldig glade for nasjonal enhet, hvordan løser vel det problemene våre her og nå, med begrenset strøm, gass og vann i Gaza? Det er det vanskelige spørsmålet.