per.flakstad@fagforbundet.no
Utvalget har vurdert hvordan integreringsarbeidet i Norge fungerer, og har i tillegg kommet med flere forslag til tiltak i meldingen som barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken fikk overlevert i dag.
Ikke godt nok
Utvalget har analysert områder som arbeid, utdanning, og i hvilken grad innvandrere deltar i demokratiske prosesser og i samfunnet rundt seg. Det har dokumentert at flertallet av innvandrere klarer seg godt, men mener samtidig at det er viktig å sette inn tiltak for den gruppen innvandrere som har lav inntekt og som har hatt det lenge.
En viktig grunn til å sette inn tiltak overfor denne gruppen, er at det kan virke som om barna til innvandrere med vedvarende lav inntekt ser ut til å ha problemer med å oppnå bedre levekår enn sine foreldre.
– Vi mener dagens virkemidler overfor denne gruppen ikke er gode nok, og mener myndighetene må ha et høyere ambisjonsnivå på integreringsarbeidet, sier Osmund Kaldheim som har ledet inkluderingsutvalget.
Rundt 60.000 innvandrere er definert som fattige, og Kaldheim mener det er en fare for at Norge kan få en ny underklasse, der barna arver foreldrerens livssituasjon med dårlig råd, liten utdanning, høy arbeidsledighet og liten deltakelse i samfunnet rundt seg.
Barnehage og arbeid
Et av tiltakene som utvalget foreslår er å avvikle kontantstøtten fordi den har negativ effekt på integreringen. Utvalget har også regnet på hva det vil koste å flytte kontantstøttebarna inn i barnehager med rett og plikt til gratisk språkopplæring, og den samfunnsmessige prisen vil ligge på 4,8 milliarder i året, ifølge Aftenposten.
Samtidig understreker utvalget at et slikt tiltak sannsynligvis vil gi innvandrerbarn bedre språkferdigheter, høyere utdanning og ikke minst føre til lavere arbeidsledighet, og at dette over tid vil spare samfunnet for store utgifter.
I tillegg kan avvikling av kontantstøtten bidra til å få flere innvandrere ut i jobb, og det mener utvalget vil ha en svært positiv effekt.
Ifølge utvalget er arbeid en av de viktigste nøklene til bedre integrering, og det foreslår en tiårsplan med ekstra innsats for å få flere i jobb.
Blant annet ønsker utvalget arbeidsmarkedstiltak som er tilpasset innvandrernes behov, og det vil ha en reform av voksenopplæringen slik at alle voksne lærer seg å lese og skrive.
Mulig å bli enige
– Integrering handler om arbeid, språk og likestilling. Utvalget gir oss kunnskap og forslag til hvordan vi kan skape et samfunn der nye grupper inkluderes. Utvalget er bredt sammensatt av mennesker med ulike synspunkter, og rapporten og forslag viser at det er mulig å bli enige om et grunnlag for en felles integreringspolitikk, sa barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken da han fikk inkluderingsmeldingen overlevert.
Meldingen skal nå ut på høring i løpet av sommeren.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com