– Løpsk boligmarked må stagges

Den norske boligpolitikken skaper nye klasseskiller, mener Fagforbundet ungdom. De er uenig med regjeringens boligutvalg og krever en mer sosial boligpolitikk.

2011090610075620131216165234

vegard.velle@fagforbundet.no

– I dag ser vi boligpriser som igjen har løpt løpsk, både på eie og leiemarkedet. Situasjonen er i ferd med å skape et nytt klasseskille, mellom dem som er inne på markedet og dem som ikke kommer inn, sier Linn Hemmingsen, leder i Fagforbundet ungdom, i et debattinnlegg i Dagbladet.

I landets hovedstad blir det stadig vanskeligere, for ikke å si umulig å komme seg inn på boligmarkedet. Også i andre større byer og tettbebygde områder i landet stiger boligprisene til himmels, påpeker hun.

Dette rammer spesielt ungdom, innvandrere, enslige, skilte, rusmisbrukere og lavtlønte, som blir fattige i møte med boligmarkedet.

Flere bør eie

Regjeringens boligutvalg har nylig levert innstillingen Rom for alle (NOU 2011:15). Utvalgets hovedkonklusjon er at enda flere bør eie sin egen bolig, noe Fagforbundet ungdom er uenig i.

Boligutvalget går også inn for å etablere flere studentboliger og styrke leietageres rettigheter overfor utleier, noe Fagforbundet ungdom er fornøyd med.

– Vi lurer på hvorfor boligutvalget ikke heller vil ha mer ikke-kommersiell utleie? I Norge eier allerede 80 prosent sin egen bolig. Det er en langt større andel enn i de fleste land vi sammenligner oss med, sier Linn Hemmingsen.

Målet med den sosiale boligpolitikken må være at alle skal kunne bo til en pris de kan leve med, ikke at alle skal eie sin egen bolig, mener hun.

Galopperende prisvekst

Hva skjedde med den rettferdige boligpolitikken, spør Hemmingsen. Stortingsmelding 76 fra 1972 slo fast at husleia ikke skulle overstige 20 prosent av en industriarbeiderlønn. Det var et prinsipp som gjaldt helt frem til Kåre Willoch-regjeringen liberaliserte boligmarkedet på åttitallet og fjernet prisreguleringen.

– I dag er situasjonen uholdbar, mener Hemmingsen. Fra 1993 til 2007 steg boligprisene med nesten 400 prosent, mens økningen i konsumprisindeksen var på under 50 prosent.

Krenkende møte med banken

Mange synes det er bortkastet å betale husleie for noe de ikke eier selv. Blant dem som vil etablere seg på boligmarkedet, har de aller heldigste foreldre som kan kausjonere, forskuttere arv eller liknende. For dem er det i hvert fall mulig å komme seg inn.

Andre må skrape sammen det de har av egenkapital og gå til banken med lua i hånda. For mange vil møtet med en privat bank være sjokkerende og krenkende. Noen får ikke lån, mens andre låner over evne, påpeker hun i kronikken.

Må skjerme oss mot markedet

– Vi må gjøre bolig til noe som fellesskapet, gjennom velferdsstaten, igjen tar ansvar for. Den galopperende prisveksten må stagges med en ikke-kommersiell utleiesektor som er skjermet mot markedets svingninger, sier Hemmingsen.

I et ressurshefte, Norsk boligpolitikk, myntet på kommunevalget, krever Fagforbundet ungdom at staten i større grad må styre og regulere boligmarkedet.

Yngrebølge på vei

– Vi vet at vi står overfor en eldrebølge, men de færreste snakker om yngrebølgen, om lag 100.000 nye unge mellom 18 og 30 år de neste 10 årene, sier ungdomsorganiseringen i ressursheftet.

Fagforbundet ungdom ønsker:

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt En storstilt utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt En ny utleielov som gjelder for utleieboliger og som innebærer økt medbestemmelse, styrkede rettigheter for leieboere, samt priser som ikke overskrider 20 % av gjennomsnittslønna

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt At borettslagsleiligheter prisreguleres og skjermes for markedsprisene

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt En kraftig styrking av Husbanken og dens virkemidler

MEST LEST:

Pixabay

Har du en god historie på lager? Da kan du vinne 50.000 kroner i denne skrivekonkurransen

TØFT: Valget om å si fra seg omsorgsretten var utrolig tøft, forteller Lillan, men det var også nødvendig for at hun og eks-samboeren skulle få løst en vanskelig situasjon som plutselig oppstod da hun fikk avslag på sosialhjelp.

TØFT: Valget om å si fra seg omsorgsretten var utrolig tøft, forteller Lillan, men det var også nødvendig for at hun og eks-samboeren skulle få løst en vanskelig situasjon som plutselig oppstod da hun fikk avslag på sosialhjelp.

Eirik Dahl Viggen/Privat

Lillan ga fra seg barna for å få sosialhjelp: – Det er helt forferdelig

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

Helge Skodvin

Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Bjørn A. Grimstad

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy