Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Det gikk en sjokkbølge gjennom Danmarks 98 kommuner i år, da regjeringen meldte at de vil tvinge gjennom konkurranseutsetting av absolutt alle egnede kommunale tjenester. Det endte med et forlik, en konkurransepakke der kommunene plikter å sette minst 31,5 prosent av sine tjenester ut på anbud de nærmeste fire årene. Klarer de ikke det, blir det gjennomført ved tvang. Før året er omme, skal kommunene ha laget en strategiplan for masseutsetting av tjenester.

Det er allerede hardt å være offentlig ansatt i et økonomisk svekket Danmark. Det kan bli verre.

Håp om maktskifte

Kun én ting kan gi håp: at statsminister Lars Løkke Rasmussen og hans Venstre/Høyre-regjeringen blir byttet ut etter torsdagens valg.

– Vi føler utrygghet, sier Anne Pedersen og Poul Erik Olsen. De jobber begge i Roskilde kommune. Der er en firedel av tjenestene konkurranseutsatt. Det holder ikke. De skal tvinges opp på en tredel.

– Vi har gjort mye for å være konkurransedyktige og effektive, og vi vinner flere av anbudene selv. Men det skaper usikkerhet når arbeidsoppgavene våre stadig er i spill, sier Poul Erik Olsen. Hans jobb er allerede satt ut på anbud, men så langt har kommunen selv vært billigst og best. Av tre anbud har de selv vunnet to.

Til enhver pris

– Samme hva vi oppnår, så skal jobbene våre konkurranseutsettes. Det skaper frustrasjon, sier Anne Pedersen, og påpeker:

– Alle erfaring tilsier at tjenestene blir dårligere, ofte også dyrere.

Det bekrefter flere av den siste tidens anbudsrunder i Danmark. I sommer skapte det oppsikt da København universitet konkurranseutsatte renholdet sitt. Kontrollregning viste at det laveste tilbudet var nesten én million kroner dyrere enn kostnaden ved å ha det i egenregi. Likevel ble renholdet satt ut.

– Kontrakten er på tre år. I løpet av den tiden vil universitetet altså ha brukt over tre millioner kroner ekstra på renhold, poengterer konsulent i Fagforbundets søsterorganisasjon 3F, Nina Vedel Møller. Hennes jobb er nettopp å hjelpe tillitsvalgte i kommunene der anbudsråkjøret er i gang.

Setter ut blindt

– I øyeblikket er det fullstendig umulig å diskutere med kommunene. Vi har mange eksempler tilsvarende det på København universitet. Regjeringens målsetting må nås, uansett pris, sier Vedel Møller.

– Det er et paradoks at Venstre og Høyre, som skal være så liberale, tvangsstyrer kommunene så voldsomt, bemerker hun. Om det blir et maktskifte i Danmark, etter åtte år med liberalt høyrestyre, så vil i hvert fall den tvangsmessige konkurranseutsetting etter alt å dømme bli reversert.

– Det vil være konkurranseutsetting i framtida også, men tvangslinjen forutsetter vi at en regjering fra Socialdemokratene vil endre, sier hun.

Klassisk høyre/venstre-valg

Som forventet har økonomi vært det store temaet i den danske valgkampen. Danmark regner med å gå 85 milliarder kroner i underskudd neste år.

Høyresida skisserer veien ut av den økonomiske krisen med skattelettelser, vekst og økt privat forbruk. De vil spare ved å fjerne tidligpensjonsordningen, halvere tiden for dagpenger og øke arbeidsuka til 38 timer. Venstresida legger vekt på offentlige investeringer og velferd. De lover å skape 18000 nye arbeidsplasser gjennom offentlige investeringer.

– Det ligger an til et klassisk valg mellom høyre- og venstresida, med klare alternativer på begge sider, kommenterer professor Kasper Møller Hansen ved Københavns universitet til NTB.

Følg stemmeopptellingen i Danmark

Jylland-Posten presenterte en meningsmåling tirsdag som tilsier at begge fløyer går så jevnt som mulig inn i sluttspurten, og de har 14,5 prosent tvilere å slåss om det siste døgnet.

Danmark har hatt et høyre-liberalt styre i ti år. Landet ledes av Venstre og De Konservative, med Lars Løkke Rasmussen som statsminister. Regjeringen får støtte av det høyreorienterte partiet Dansk Folkeparti og Liberal Alliance.