5,6 milliarder til samhandling

Dette kommer i tillegg til den foreslåtte inntektsveksten på fem milliarder kroner i kommunesektoren.

– Dette vil gi kommunene handlingsrom til å løse de nye oppgavene som følger med reformen, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Må rekruttere folk

– Det er for tidlig å si om dette er tilstrekkelig eller for lite i forhold til de nye oppgavene som kommunene skal finansiere. Men det er et svar til dem som fryktet enda flere kommunale oppgaver uten at det fulgte penger med. Regjeringen viser med dette at den mener alvor, sier lederen i Fagforbundets Seksjon helse- og sosial, Kjellfrid T. Blakstad i en umiddelbar kommentar.

– Vi får håpe at denne bevilgningen er stor nok til å gi samhandlingsreformen en god start, og at kommuner og sykehus klarer å finne gode løsninger og inngå de avtalene som reformen forutsetter, fortsetter hun.

– Det er også viktig at kommunene klarer å rekruttere nok folk og tilstrekkelig mange med den kompetansen som trengs. Det er den andre viktige biten som må på plass for at reformen skal kunne fungere etter intensjonen, sier Blakstad.

Nok penger

Fra 1. januar medfører samhandlingsreformen at det innføres en kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og et kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter.

Pengene som skal brukes til dette blir fordelt til kommunene gjennom inntektssystemet etter alderssammensetningen i befolkningen.

Ifølge kommunalministeren er bevilgningen på statsbudsjettet nok til å dekke kommunenes nye kostnader.

– Likevel vil enkelte kommuner kunne få høyere kostnader enn det som fordelingen etter en kostnadsnøkkel fanger opp. Disse kommunene vil i tre år få en ekstra kompensasjon ut over det som er fordelt.

– For at ingen skal tape på den omleggingen som samhandlingsreformen innebærer, har regjeringen i tillegg til 5,6 milliarder kroner, også satt av 305 millioner innenfor veksten av frie midler til en kompensasjon til enkeltkommuner neste år, sier Navarsete.