Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

- Jeg reagerer på at de som har det aller best i dette samfunnet er de som klager mest, sier Mimir Kristjansson, til daglig journalist i Klassekampen og tidligere leder i Rød ungdom.

I "De superrike" retter han en verbal knyttneve mot kjendismilliardærer som jevnt og trutt sprer sin misnøye i det offentlige rom.

- Har ikke rikinger like mye rett til å klage som alle andre når det er noe de er misfornøyd med?

- De får gjerne klage, men jeg synes i alle fall ikke klagingen skal få konsekvenser for norsk politikk.

Curling-regjering

De siste 20 årene har vært en gullalder for norske milliardærer, ifølge Kristjansson Det er i dag 168 norske milliardærer - dobbelt så mange som da de rødgrønne overtok regjeringsmakta i 2005.

- Norske politikere er som curling-foreldre for de rike. Hver gang de rike møter motstand, iler politikerne til og koster vekk hver minste hindring, påpeker Kristjansson.

Det er særlig trusselen om utflagging som får politikerne til å hente fram curling-kosten:

- Sigbjørn Johnsen, Trond Giske og Jens SToltenberg må ut av spiralen der de rikeste får diktere politikken under dekke av trussel om utflytting. I stedet må de ta tak i problemene med at de rikeste ikke betaler skatt.

- Om milliardærene ikke kan leve med det skattenivået vi har, må de gjerne flytte, sier forfatteren.

Truer fellesskapet

På sikt frykter Kristjansson at de økende forskjellene mellom fattig og rik også undergraver fellesskapsfølelsen.

- Når en mann som Kjell Inge Røkke ifølge skattelistene ikke har tjent en krone siden 2006 samtidig har en formue på 10 milliarder, så blir det vanskelig å overbevise en vanlig arbeidstaker om at han da bør betale en tredjedel av inntekten i skatt.

- Slikt svekker folks oppslutning om skatteseddelen og på sikt bidrar det til å undergrave fellesskapet. Skattesystemet må oppleves som rettferdig, og det gjør det ikke når de rikeste betaler null i skatt.

Mangler respekt

Enkelte milliardærer uttrykker ikke bare misnøye med skattesystemet, men også direkte forakt overfor vanlige arbeidsfolk, påpeker forfatteren:

- Skipsrederen Jakob Stolt-Nielsen har for eksempel sagt at staten er der for å gi levebørd til folk med diffuse kvalifikasjoner. Men når ett av skipene hans får problemer i Aden-bukta, vil han gjerne ha folk fra Norge med "diffuse kvalifikasjoner" til å ordne opp for seg.

Flåthen om formue

For en drøy uke siden var også LO-leder Roar Flåthen ute og tok til orde for en gjennomgang av formuesskatten for å sikre norske arbeidsplasser. Et utspill Kristjansson syens var underlig:

- Det kan godt hende at noe burde gjøres med formuesskatten, men jeg synes det er pussig at LO-lederen har fokuset der.

- Mitt forslag er at man nedsetter en skattekommisjon som gjennomgår skattesystemet og sørger for at de superrike må betale skatt på lik linje med alle andre.

- Til tross for at de fleste i Norge ønsker mindre forskjeller, har vi de siste 20 årene hatt en utvikling der forskjellene har økt. Men debatten om forskjellene i Norge overdøves stadig av sytingen overdøver debatten om forskjellene i Norge, sier Mimir Kristjansson.