Beholder ansettelse etter å ha blitt sparket av Norlandia
Da Norlandia overtok Opsalhjemmet i Oslo, viste det seg raskt at renholdere og ansatte på vaskeriet ble overtallige. Ni av dem ønsket i stedet å beholde ansettelsen i Oslo kommune. Fagforbundet vant saken deres i tingretten, og nå er resultatet stadfestet av lagmannsretten.
per.flakstad@fagforbundet.no
Allerede før Norlandia overtok driften av Opsalhjemmet 1. mai 2009 hadde både Fagforbundet og Delta gjort oppmerksom på at de mente informasjonsplikten ikke var overholdt, og at det var stor usikkerhet rundt arbeidsplassene til de ansatte innen renhold, vaskeri, kjøkken og vaktmestertjenester.
Dette var tjenester Norlandia ønsket å kjøpe fra underleverandører.
Likevel ble de ansatte innenfor disse områdene virksomhetsoverdratt til Norlandia, men allerede fire dager etter overtakelsen ble de ansatte innkalt til drøftingsmøte med tanke på å nedbemanne tjenestene.
I slutten av mai ble de overtallige innen disse tjenesteområdene sagt opp.
Medhold i tingretten
Ni av de oppsagte reiste sak mot Oslo kommune og Norlandia, og i oktober i fjor fikk seks medhold i tingretten om at de fortsatt hadde et ansettelsesforhold i det kommunale foretaket Kommunal Konkurranse Oslo KF. For to ble saken hevet. En av saksøkerne er i mellomtiden død, og hans etterlatte fikk medhold i at de har krav på utbetaling etter den kollektive gruppelivsforsikringen som er en del av tariffavtalen med Oslo kommune.
Oslo kommune anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Kommunene mener de ansatte som ble virksomhetsoverdratt ikke hadde valgrett i forhold til hvor de skulle ha sitt ansettelsesforhold.
Hvis lagmannsretten skulle komme til en annen konklusjon, mente kommunen at de ansatte uansett utøvde denne valgretten for sent.
Fagforbundet, som førte saken for de ansatte, mente overdragelsen fra det kommunale foretaket til Norlandia medførte en stor usikkerhet for de ansatte innen renhold, vaskeri, kjøkken og vaktmestertjenester. Selv om Fagforbundet innrømmet at de som hovedregel ikke er valgrett i slike virksomhetsoverdragelser, har Høyesterett trukket opp retningslinjer for når en valgrett likevel foreligger. Fagforbundet mente at de negative konsekvensene for de ansatte i denne saken klart utløste en slik valgrett.
Etter Fagforbundets syn fikk de ansatte heller ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne utøve valgretten sin. Dette klaget forbundet på allerede i prosessen rundt driftsovertakelsen.
Allerede dagen etter drøftingsmøte med tanke på nedbemanning i mai 2009, sendte Fagforbundet et brev der det ble varslet om å bruke reservasjonsrett/valgrett. Brevet ble aldri besvart.
Stadfestet av lagmannsretten
Lagmannsretten er enig med tingretten, og slutter seg i det alt vesentlige til tingrettens begrunnelse i saken.
Etter lagmannsrettens syn medførte virksomhetsoverdragelsen så store negative konsekvenser for de ansatte at de hadde en valgrett i forhold til om de ønsket å fortsette å være ansatt i Oslo kommune, der de ville ha mye større muligheter for å kunne bli omplassert i en annen type stilling.
Lagmannsretten mener det ikke kan løpe noen frist for å bruke valgretten før arbeidstakeren har fått tilstrekkelig informasjon om konsekvensene ved en virksomhetsoverdragelse. I dette tilfellet lagmannsretten at mangelfull informasjon at fristen for å bruke valgretten ikke begynte å løpe før etter drøftingsmøtet i mai.
Oslo kommune tapte dermed ankesaken, og de ansatte er å anse som ansatt i Oslo kommune slik tingretten hadde kommet fram til.