Terje Hansteen

På bordet foran Geir Bakken ligger det ei rekke med nydelige kniver og ulike skinnprodukter. Geir ser på tingene med andakt i blikket, ting han har skapt med egne hender.

– Av alle de arbeidsplassene jeg har vært på, er dagsenteret det stedet som har gitt meg mest. Et sted hvor jeg virkelig får utløp for den kreative delen i meg selv, hvor jeg kan gi av meg selv, sier han. For bare et par år siden var han langt nede både fysisk og psykisk.

Forstår brukerne

– Jeg tror jeg har en større forståelse og toleranse for brukernes situasjon på grunn av egne erfaringer. Jeg bruker god tid på å sette meg inn i deres problemer, bruker tid på å lytte og fordømmer ikke så lett. Derfor merker jeg også at brukerne slapper av i møte med meg. De nikker gjenkjennende, og de vet at jeg har vært gjennom det samme som dem, forklarer Geir.

– Ja, vi ser det jo på torsdagskveldene, skyter Bjørn Ingar Bakken inn, leder for dagsenteret.

– Geir har en annen innfallsvinkel enn andre miljøarbeidere, han har ikke «boka» å forholde seg til. Han forholder seg til fakta og vet hva det vil si å ha en psykisk sykdom. Jeg er overbevist om at Geir ser ting på en annen måte enn mange andre miljøarbeidere. Har man selv møtt veggen, så vet man hva det dreier seg om. Man får tillit, brukerne betror seg til deg.

Bjørn Erik Alm, en av brukerne, sier seg hjertens enig.

– Jeg tror vi prater med Geir på en annen måte. Han har sett problemene våre. At han sjøl har vært dårlig, gjør nok at tonen blir bedre, og det skaper mer forståelse. Det blir lettere å kommunisere med ham enn med fagfolk. Dessuten er Geir blid og hyggelig, og han ser lyst på ting.

Smell på smell

Hadde noen for bare et par år siden foreslått for Geir at han burde stikke innom dagsenteret og se hva de kunne tilby der, hadde han antakelig bare ristet på hodet. Veien dit har ikke bare vært enkel.

– Legen tipset meg om stedet. Og så traff jeg en psykiatrisk sykepleier som fikk meg med hit. Det var både positivt og forløsende, smiler Geir, som har slitt med angst så lenge han kan huske. De stadige nedturene i yrkeslivet gjorde at han møtte veggen.

– Jeg jobbet i nesten 28 år i en dørfabrikk. De siste 12 årene der var veldig turbulente, med stadige oppkjøp og nye eiere. Som avdelingsleder hadde jeg et voldsomt press på meg. I 1997 møtte jeg veggen. Jeg ba om hjelp, men ble ikke hørt. Etter noen timer i psykiatrien var jeg tilbake på jobb. Og snart var jeg tilbake i rollen som avdelingsleder. Fire måneder før fabrikken ble lagt ned, kuttet jeg ut. Jeg orket ikke mer.

Geir prøvde seg i ulike jobber og ble uheldigvis involvert i flere konkurser. Nederlagene fulgte hverandre. Så røk ekteskapet. Han slet både fysisk og psykisk. Til slutt måtte han bare kaste inn håndkleet.

Lavterskeltilbud

I fjor feiret dagsenteret ti-årsjubileum. Bjørn Ingar Bakken er drivkraften bak opprettelsen av senteret som skal være et lavterskeltilbud som er åpent for alle. Det stilles ingen bestemte krav for å komme inn.

– Det kan for eksempel være eldre enslige som har lyst til å komme hit. Noe behandlingstilbud har vi imidlertid ikke, dagsenteret er et rent aktivitetstilbud. Tilbudene vi har fenger, og deltakerne blomstrer. Og det er halve lønna vår, pleier jeg å si.

Geir går fortsatt på yrkesmessig attføring, en avtale mellom DPS Hadeland og Nav. I kontrakten han har med Dagsenteret og Nav, står tittelen miljøarbeider. Geir har aldri tatt noe fagbrev som er relevant for den jobben han gjør. Likevel tror han at med sin bakgrunn gjør han kanskje en vel så bra en jobb som en person med de «rette» papirene.

Når Geir Bakken blir stilt spørsmålet hvor han er i livet om noen år, er han ikke i tvil.

– Dagsenteret er et sted som jeg gjerne vil fortsette på. Et sted som jeg ønsker å være med på å utvikle, sier han.

Nevenyttig: Et knivhåndtak tar form. Det krever nøyaktighet og formsans. Endelig får Geir Bakken bruk for sine kreative evner.

God tone: Tonen er lun mellom Geir Bakken (t.v.) og daglig leder Bjørn Ingar Bakken. Begge har slitt psykisk og veit å sette pris på dagsenteret for psykisk helse på Hadeland.

Mangfoldig tilbud: Dagsenteret på Hadeland er et lavterskeltilbud, i prinsippet åpent for alle. Her lærer Bjørn Erik Alm hvordan han må behandle skinn. Entusiastisk lærer er Geir Bakken, selv tidligere bruker og nå miljøarbeider samme sted.

Mestring: Å jobbe med skinn er populært ved dagsenteret. Her er det Berit Brendli Løvbrøtte som blir instruert av Geir Bakken.

Nytteprodukter: Belter er bare ett av de produktene som blir laget på dagsenteret. Svein Stubberud er en av brukerne som «går i lære».