Delt jobb – full stilling

Legen anbefalte Heidi Wilberg (46) å finne en annen jobb. Men trafikkbetjenten og Fredrikstad kommune ville det annerledes.

2007081511591820131216014804

Heidi Wilberg var kjempeglad da hun i skarp konkurranse med mange andre søkere klarte seg gjennom nåløyet og ble trafikkbetjent i Fredrikstad i 2001.

Etter 15 års innsats i hjørnesteinsbedriften Stabburet hadde skuldre og armer sagt tydelig fra at nok var nok, og Heidi så seg om etter arbeid som var mindre belastende for overkroppen.

Kronisk betennelse

Hun likte seg umiddelbart som trafikkbetjent: – Vi gjør mye annet enn å skrive ut forelegg på biler som enten ikke har betalt avgift eller som står ulovlig parkert, forteller hun. – Vi ser på oss selv som kommunens servicearbeidere. Mange turister får for eksempel hver sommer hjelp fra trafikkbetjenter både til å finne fram og tips om hvor det er best for dem å parkere, forteller hun.

Men gleden skulle ikke vare. I 2005 fikk hun så vondt i hoftene at hun ikke klarte å fungere i en jobb med mye gåing.

Hun forsøkte en stund, men 9. september ble hun sykmeldt. Heidi hadde fått en betennelse som viste seg å være kronisk, og legen hennes mer enn antydet at det kanskje var på tide å se seg om etter et annet yrke.

Kontorarbeid

– I likhet med alle andre, ble jeg innkalt til et BIA-møte (bedriftsintern attføring), forteller hun. – Mange tenker kanskje at de skal kontrolleres for å finne ut som de virkelig behøver sykmelding, men jeg opplevde det slett ikke slik. I stedet fikk jeg inntrykk av at arbeidsgiveren min ønsket å legge forholdene til rette slik at jeg kunne komme ut i jobb igjen, og det var akkurat det jeg ønsket selv også. Jeg følte meg jo ikke syk, selv om jeg hadde problemer med å gå mye.

Hun fikk en aktiv sykmelding, og begynte med fire timers kontorarbeid hver dag. I stedet for å være en utegående trafikkbetjent, jobbet hun nå med kommunens skiltplan i forhold til kommende reguleringer.

Arbeidet innebærer å foreslå nye skilt der trafikkbetjentene gjennom erfaring ser at det er behov for reguleringer. Planene går så videre til Statens vegvesen.

– Dette arbeidet hadde vært forsømt en stund, og jeg opplevde arbeidet som veldig meningsfylt, både fordi jeg syns det er viktig, og fordi jeg fikk brukt erfaringen som trafikkbetjent på en ny måte, forteller Heidi.

På skolebenken

I januar i fjor hadde hun et nytt møte med BIA-utvalget i kommunen, og spørsmålet var hvordan hun så på sin egen framtid.

– Jeg likte meg godt, og hadde lyst til å fortsette. Men jeg var avhengig av å gjøre noe annet enn å gå på gata hele arbeidsdagen, sier Heidi.

Hun ble forespeilet at hun kunne søke yrkesrettet attføring mens hun gikk på aktiv sykmelding, og dermed bar det av gårde til omskolering innen salg og service fra to til tre kvelder i uka. Det var ganske uvant for en som hadde vært i arbeid siden hun gikk ut av ungdomsskolen. Samtidig hospiterte hun på kontoret til trafikkenheten på dagtid.

– Selv om det var uvant og slitsomt til tider, var det morsomt å lære noe nytt. Jeg tok eksamen i juni, og da jeg ble friskmeldt 1. juli, var jeg klar for nye oppgaver, sier Heidi.

Prosjektstilling Hun fikk en nyopprettet prosjektstilling som langt på vei er spesialtilpasset hennes situasjon. Når Heidi har dagvakt, starter hun på kontoret der hun registrerer forelegg inn i datasystemet, legger inn og arkiverer de digitale bildene som trafikkbetjentene har tatt som dokumentasjon. Hun tar imot beskjeder om defekte avgiftsautomater og sørger for at de får service, og hun besvarer generelle henvendelser fra publikum. Skiltplaner er fortsatt også en viktig arbeidsoppgave.

Etter lunsj går hun ned i kjelleren til de andre trafikkbetjentene og tar på seg uniformen. Nå skal hun ut i trafikken, der hun også trives godt. Fordi hun sliter med hoftene, har hun ofte bilvakt, slik at hun slipper å gå så mye.

Også på kveldsvaktene hver fjerde uke starter Heidi på kontoret hvor hun arbeider fra tolv til halv fire. Deretter er hun ute i trafikken fram til sju.

Glad for tilretteletting

– Jeg har fortsatt smerter i hoftene – hver eneste dag, faktisk. Men jeg har en jobb jeg trives i, og hvis situasjonen ikke blir verre enn nå, så kan jeg godt leve med den. Selvsagt er jeg litt bekymret for hva som skjer når prosjektstillingen min utløper 30. juni, men jeg har tiltro til at arbeidsgiveren min klarer å komme opp med noe som gjør at jeg kan fortsette i jobben min, sier Heidi.

– Fram til nå syns jeg Fredrikstad kommune har vært en fenomenalt fin arbeidergiver som har gitt begrepet «inkluderende arbeidsliv» en mening, og som har bidratt til å finne løsninger slik at jeg har kunnet jobbe i stedet for å gå sykmeldt. Det er jeg veldig glad for, og jeg håper det fortsetter slik også, sier Heidi Wilberg.

MEST LEST:

Bjørn A. Grimstad

Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

Haukeland universitetssjukehus

Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

Ingeborg Vigerust Rangul

Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

Ambulansetjenesten Steigen

Ambulansefolket inviterer helseminister Høie: – Kom hit, så skal få se hva avstand er for noe

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Helge Rønning Birkelund

Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

NOK ER NOK:  Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

NOK ER NOK: Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

Ambulansetjenesten Steigen

Fikk nok av hjemmevakt: Seks av ti ansatte i ambulansetjenesten sa opp jobben

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy