Stemmer fra deltidsnorge
Fagbladet ba om medlemmenes erfaringer med uønsket deltid. Vi fikk mange svar på tiltale.
Gerd Astrid Jordalen arbeider i intet mindre enn fire forskjellige sekretærstillinger i Voss kommune. Til sammen utgjør de fire stillingene 95,8 prosent. Ettersom den ene stillingen har to forskjellige arbeidssteder, ender Jordalen med å jobbe på fem forskjellige steder. Det er 2,2 mil mellom arbeidsplassene.
– Jeg har et veldig godt forhold til alle mine arbeidsgivere. De er veldig fleksible og gjør det mulig for meg å tilpasse hverdagen, sier Jordalen.
Vil ikke stå fram Fagbladet fikk mange tilbakemeldinger da vi søkte etter Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. De fleste kvier seg for å stå fram med navn. Når du er avhengig av sjefens godvilje for å klare å betale regningene neste måned, er det risikabelt å gjøre seg upopulær.
– Jeg sier fra når jeg føler det blir urettferdig, men har opplevd at jeg da mister vaktene midt i uka, blir tvunget til å jobbe mange helger og ikke får ferie når jeg ønsker. Jeg opplever at de sterke hjelpepleierne styrer på sykeheimen. De svake, de som ikke våger å stå fram blir fullstendig overkjørt, sier en hjelpepleier til Fagbladet.
De kan ringe klokka seks om morran – Jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har sagt nei til en ekstravakt, sier en portør ved et sykehus i Helse Øst RHF. Han kombinerer en 18 prosents stilling med ringevikariater.
Tusenvis av deltidsansatte opplever at de jevnlig jobber langt mer enn hva stillingsprosenten deres tilsier. Ekstravakter får hverdagen til å gå rundt.
– De ringer klokka seks om morran, og jeg er på jobb klokka åtte, forteller han.
Vi ringer, du springer For arbeidsgiveren betyr det færre forpliktelser ved sykefravær og et korps med fleksible ekstravakter som sitter klare til å kaste seg rundt når sjefen ringer. For de ansatte blir hverdagen vanskeligere å planlegge, og overtidstilleggene henger høyere.
– Jeg begynte med 19,01 prosent, med vakter annenhver helg. Nå er jeg oppe i 65,05 prosent. Jeg blir 61 år i sommer, og vet ikke om jeg kommer opp i full stiling før jeg går av med pensjon, forteller en frustrert hjelpepleier fra Sarpsborg.
– Hvis noen ringer, må du bare stå på og si ja. Hvis du begynner å si nei, slutter de etter hvert å ringe, sier hun.