Lørenskog viser vei
Nå kommer resultatene fra regjeringens program for kvalitetskommuner. I Lørenskog skal 40 kommunale praksisplasser opprettes for innvandrere.
Lørenskog jobber for at antall ansatte i kommunen skal gjenspeile befolkningens etniske sammensetning. Målet er at antall kommunalt ansatte innvandrere skal tilsvare antall innvandrere som bor i kommunen. Kommunen har innbyggere fra 109 ulike nasjoner.
Konkret skal en av sju av ansatte (opp fra 11 til 15 prosent) ha flerkulturell bakgrunn. I tillegg skal det opprettes praksisplasser for innvandrere tilsvarende tre prosent av arbeidsstokken.
Mer bevisst kommune – Hele vår befolkningsvekst skyldes veksten i innvandrerbefolkningen. Vi er blitt stadig mer bevisst på kunnskapene og kompetansen hos våre nye landsmenn. Etter hvert har vi også skjønt at det avgjørende ikke er hva slags personer vi mottar, men hvordan vi klarer å motta dem. Og hvordan vi evner å utnytte deres ressurser, sier rådmann Arne Heilemann.
For å formalisere kvalitetssatsingen signerte ordføreren, rådmannen og de ansattes organisasjoner under på en «plattform for kvalitetsutvikling i Lørenskog kommune». Til stede under signeringen var også kommunalminister Åslaug Haga og forbundsleder Jan Davidsen.
Lørenskog skal sikre 40 flyktninger (opp fra fire) praksisplass i kommunen. Samtidig med at de følger undervisningen på opplæringssenteret, arbeider de i kommunal praksis.
Praksisplassene varer fra tre måneder til ett år og er koblet til opplæringen ved Rasta opplæringssenter.
Ønskedrømmen En av dem som allerede har fått praksisplass er tsjetsjenske Imran Sjakhidov. Han jobber som vaktmester ved Kjenn skole.
– Jeg reparerer dører, skifter lyspærer, renser vann i badebassenget og rydder ut gammelt skrot. Den største forskjellen i forhold til arbeidslivet hjemme er at jeg må ringe og forklare på forhånd dersom jeg ikke kan være på jobb klokka åtte. Hjemme holdt det å forklare i etterkant hvorfor vi ikke kom.
I hjemlandet jobbet han som kranfører. Ønskedrømmen er å få denne jobben i Norge også.
– Siden kranføreren jobber så fjernt fra de andre, må han forstå hva som blir sagt over radioen. Derfor trenger jeg å lære norsk.
200 kvalitetskommuner Programmet for kvalitetskommuner er et av Fagforbundets hovedsatsingsområder. Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på de kommunale tjenestene. Middelet er tettere samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte.
– Jeg er helt overbevist om at et tettere samspill er riktig samarbeidsplattform. All erfaring tyder på det, sier kommunalministeren.
Ifølge Haga øker interessen for å bli en kvalitetskommune. Innen utgangen av neste år regner hun med å ha 200 kvalitetskommuner.
Foto: JUNE WITZØE
– Alle frisører blir til slutt psykologer også, sier Golandam Mirshahi.
Vanja Krøvel
Disse yrkene har mest helseplager: – Umulig å jobbe til pensjonsalder
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
Trond Giske om nye tall: – Det er krise!
Ønsker debatt: Forfatter Olaug Nilssen ønsker seg at fagfolk kommer på banen og diskuterer problematikken rundt seksualitet og sterkt utviklingshemmede.
Eivind Senneset
Forfatter Olaug Nilssen klarte ikke å ta seg av sin egen sønn: – Jeg måtte undertrykke følelser i mange år
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg!
Werner Juvik
Var rusmisbruker: Nå sitter helsefagarbeider Lena Marie i menighetsrådet
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte