Even Tømte

– Det er gledelig at halvparten av de ansatte mener kvaliteten har blitt bedre. Det skulle vært artig å se tall for de siste par–tre åra. Det har skjedd mye i kommunene siden vi startet opptrappinga av kommuneøkonomien, blant annet 5900 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren i fjor, sier Haga til Fagbladet.

– Men en av fire opplever at tilbudet har blitt dårligere, i et tiår der den private velstanden har nådd stadig nye høyder?

– Den private velstanden har økt, ja. Men det har vært krevende for norske kommuner de siste årene, spesielt under Bondevik II. Vi opplevde at den forrige regjeringen sultefôret kommunene for å tvinge fram privatisering og konkurranseutsetting. Det gir automatisk utslag på tjenestetilbudet. Undersøkelsen deres sier forsøksvis noe om problemene – mangel på personell og tidspress. Erna Solberg mente man fikk kvalitet ved å privatisere. Det er det ingenting som tyder på. Snarere får man større usikkerhet blant de ansatte og mer byråkrati.

– Er vindusglassene på ordførerkontorene for rosenrøde?

– For meg framstår det som helt naturlig at de ser ulikt på dette. Ordførerne vil holde blikket stivt festet på hva de har greid å få til, mens ansatte som jobber med pleietrengende bedre vil se alt som kunne ha vært bedre.

– Vet ordførerne for lite om eldreomsorgen?

– Jeg tror ikke ordførerne har dårlig innsikt i pleie og omsorg, men selvsagt vil de ansatte ha bedre oversikt. Vi vil styrke kvaliteten på tjenestene gjennom at man lytter til dem. En av ambisjonene med regjeringens kvalitetskommuneprogram er å sørge for at de folkevalgte og administrasjonen snakker bedre og hyppigere med de ansatte. Det vil også bidra til å få en mer felles forståelse av situasjonen.

– Hvem er det i så fall som må tilpasse sin virkelighetsoppfatning?

– Den ene virkeligheten kan være like sann som den andre.

På ett punkt er ministeren tydelig på at hun gjerne ser en holdningsendring blant ordførerne:

– Jeg vil understreke betydningen av å få folk som jobber i deltidsstillinger over i høyere stillingsbrøker. Dette er noe jeg bruker mye energi på å få ordførerne til å ta tak i. I tillegg til at mange små stillinger skaper usikkerhet hos de ansatte, gjør det at vi får mangelfull planlegging. Jeg tror for eksempel det er fullt mulig å sørge for at eldre i større grad enn i dag har fast hjemmehjelp, men det fordrer at vi har flere mennesker i større stillingsandeler.

– På hvilken måte bruker du energi på dette?

– Foreløpig må vi jobbe med motivasjonsarbeid og vise til gode eksempler. Jeg tror også det vil bli mer oppmerksomhet rundt dette fordi det blir mer krevende å skaffe folk.

– Penger, da?

– Jeg var i Kristiansand for en tid siden, der de har jobbet mye med heltid/deltidsspørsmål. Det er tydelig at for dem er det viktig å ha penger til å smøre denne prosessen. derfor seg jeg logikken i at du spør om penger, men vi får nå se om veien å gå er å legge opp til nasjonal smøring. Regjeringen har gjort mye for å legge til rette for at kommunene kan håndtere dette økonomisk, men jeg er den første til å erkjenne at det fremdeles er mange hull i det kommunale tilbudet. Vi har sagt i Soria Moria-erklæringen at det kommer til å ta oss fire år å få kommuneøkonomien i balanse, og vi er ikke helt der ennå.