Ingeborg Vigerust Rangul/Fagbladet

For fire år siden ble en bruker i Sør-Fron feilmedisinert. Alle som hadde vært innom brukeren i løpet av en uke ble kalt inn.

– Det var hele 22 personer. Vi fikk oss en vekker, forteller Hedda Smith-Hald, pleie- og omsorgsleder ved Sørheim omsorgssenter.

I dag er hun glad for at politikere i kommunen er opptatt av kvalitet på tjenestene slik at de kan imøtekomme brukernes behov på en faglig god måte.

– En fast hjemmehjelp gir brukerne trygghet og et bedre tilbud.

Erfaringene fra Sør-Fron kommune er interessante for hele landet. I valgkampen vil blant andre Høyre og Frp hevde at private selskaper må slippe til i hjemmetjenesten for at alle skal kunne få sin faste hjemmehjelper. Sør-Fron tilbyr allerede faste hjemmehjelpere – uten å måtte gå veien om private løsninger.

Brukeren først

Hver mandag er det møte hvor eventuelle forandringer hos brukerne diskuteres, og hjemmehjelperne planlegger uken.

Hver enkelt i hjemmetjenesten har sine brukere.

– Vi har én fast vikar. I tider med mye sykdom er det vanskelig å ha en fast hjemmehjelp, men jeg har en følelse av at dette har løst seg bra likevel. Det er heller ikke lett å få permisjoner hos oss. Vi må være strikse. Hele tiden spørre oss selv hvem det er som er i fokus, forteller Smith-Hald.

Å tilby innbyggerne i Sør-Fron med behov for hjemmehjelp en fast person har ikke bydd på ekstra administrative vanskeligheter.

– Vi bruker et elektronisk pleieomsorgsprogram som har blitt en integrert del av arbeidshverdagen. Programmet hjelper oss til å holde god oversikt over driften og i tillegg sikrer det god forvalting i og med at alle tjenester som ytes skal forankres i et enkeltvedtak, forklarer Smith-Hald.

Faste oppdrag

En annen tjeneste hvor kommunen tilbyr en fast hjemmehjelp, er personlig brukerstyrt assistanse. Hver bruker har sin assistent som blir fast ansatt. Brukerne er fra 19–20 år til godt over 80 år. Arbeidstiden varierer mellom sju timer og 27 timer i uka.

– Vår erfaring er at dette er en god måte for brukerne å organisere tjenesten på, men den er kostbar. For medarbeidere er ordningen med faste oppdrag klart en fordel, sier Smith-Hald.

Avbrekk i hverdagen

Smith-Hald forklarer at i Sør-Fron er pleie- og omsorgsavdelingen ansvarlig for seksjonene institusjonsdrift, hjemmetjenester og funksjonshemmede. De er samlet på ett sted.

– Seksjonene har hver sin seksjonsleder, og hjemmetjenesten er størst. Kommunen hadde tidligere en relativt tung institusjonstjeneste og en relativt liten hjemmetjeneste. Fra begynnelsen av 1990-årene og fram til i dag, er hjemmetjenesten styrket med fra under 10 til 43 stillingshjemler, forteller Smith-Hald.

Hjemmetjenesten driver også ti avlastingsplasser i institusjonen. Mange hjemmeboende og deres pårørende har behov for et lite avbrekk i hverdagen, og noen har en fast ordning med korttidstilbud på Sørheim.

– Ved hjelp av dette tilbudet kan de lettere fortsette å være hjemmeboende.

Korttidstilbudet benyttes også som mellomstasjon fra sykehus til hjem, sier Smith-Hald.

Service og trygghet

Yrkesgruppene og tjenestene samarbeider på tvers noe som igjen gir mulighet til å ta unna etter behov. De som er ute i bygda ser pasientenes tilstand og rapporterer tilbake, og tiltak kan raskt settes i gang.

– Hver enkelt får bedre oversikt og rutine, sier Smith-Hald.

– Brukerne våre er fornøyde, servicen er økt og de føler seg mye tryggere. Det er viktig, sier Smith-Hald.