JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dagen derpå

Et knapt år etter at Fredrik Reinfeldts høyrekoalisjon tok over styringen, slår solidariteten sprekker i det svenske samfunnet.

2007082909131120131216015839

– Hva skjer nå?

Dette spørsmålet fikk Camilla Lundgren, som er saksbehandler på arbetsförmedlingen på Liljeholmen like utenfor Stockholm sentrum, et utall ganger i september 2006. Da ble det klart at Fredrik Reinfeldt skulle bli landets nye statsminister. Reinfeldt, som av enkelte ble sammenliknet med George W. Bush. Reinfeldt, som skulle få enda flere i arbeid gjennom kutt i trygder og arbeidsmarkedstiltak.

De arbeidsløse var usikre – og med god grunn. Mannen lot ikke tiden gå fra seg. En hel rekke arbeidsmarkedsreformer ble umiddelbart satt i gang:

– Avgiften til a-kassen, som organiserer arbeidsløshetstrygden, gikk opp fra 100 til 250 svenske kroner per måned.

– Utbetalingene av arbeidsløshetstrygd ble satt ned.

– Perioden man har rett til trygd ble forkortet.

– Arbeidsmarkedstiltak ble avviklet.

Baksmell

– Vi er midt i en veldig vanskelig oppvåkning. En real baksmell, sier Ylva Thörn. Hun er leder i Kommunal, Fagforbundets svenske søsterorganisasjon, og har i grunnen ikke så mye tid til å snakke med journalister. Etter at den borgerlige regjeringskoalisjonen kom til makten, har hun hatt mer enn nok å henge fingrene i.

– Vi konstaterer at den borgerlige regjeringen slår hardt mot fagbevegelsens medlemmer. De lavlønte, og spesielt kvinner, får det verre. Arbeidsløse og syke blir mistenkeliggjort.

Nå vil Thörn konsentrere seg om å forsvare de av Kommunals medlemmer som har fått det vanskeligere. Men jobben er tøff.

Tradisjonelt har arbeidsløshetstrygden – a-kassen – vært bundet sammen med fagforeningsmedlemskap. For å være med i a-kassen, må man også være fagorganisert. Dette er en av hovedårsakene til at svenskene har en av verdens høyeste andeler av organiserte arbeidstakere. Men når a-kassen administreres gjennom fagforeningene, blir det også deres oppgave å forklare medlemmene hvorfor det er blitt så dyrt.

– Vi presses til å bli sett som de «onde», sier Thörn oppgitt.

Nå står en av hjørnesteinene i det svenske samfunnet, den høye graden av fagorganiserte, i fare for å forsvinne.

– Fordi a-kasseavgiften har blitt dyrere, samtidig som utbetalingene har blitt lavere, er det flere og flere som melder seg ut. Og det er de som trenger a-kassen mest som forsvinner først, forklarer Thörn.

Samtidig har Reinfeldt sørget for at de som allerede har høyest lønn av de fagorganiserte vil nyte godt av skattesenkningene.

– Hele solidariteten slår sprekker, fortviler fagforeningslederen.

Vanskeligere for langtidsledige Tilbake på arbetsförmedlingen mener saksbehandler Camilla Lundgren likevel at det er for tidlig å si om endringene vil ha noen effekt i den ene eller den andre retningen. Det takker hun høykonjunkturen for.

– Heldigvis er arbeidsmarkedet i Stockholm godt for tiden, sier hun.

– Men med de innstramningene som er i utbetalingene, er vi urolige for de langtidsledige.

Pierre Åhrén er en av dem. Han har vært arbeidssøkende i et og et halvt år, men har foreløpig ikke fått napp. Med innstramningene som ble trådte i kraft 1. juli, har han ikke lenger rett til arbeidsløshetstrygd.

– Heldigvis jobber kona mi, sier han.

Åhrén begynte å jobbe i en alder av 14 år. Siden da har han vært innom de fleste bransjer – industri, jordbruk, handel. Nå søker han på alt han kommer over innen butikk og restaurant.

– Men som oftest vil de ha unge folk med førerkort og it-kunnskaper, sukker han.

Saksbehandler Lundgren sier at regjeringen har vært tydelig:

– Det er det å ha en jobb som teller. Man skal ta det man får.

Åhrén på sin side, syns det virker som om man satser mer på å hjelpe folk nå enn tidligere.

– Men å få jobb er jo ikke blitt lettere, sier han. – Egentlig er det det samme hvem som sitter med makten. Forskjellen er ikke stor.

Merker trykket Josefin Brink er medlem av Vänsterpartiet og en profilert svensk feminist. Nå leder hun arbeidsmarkedskomiteen i Riksdagen.

– Det er helt klart at det svenske samfunnet går i en ny retning, sier hun, og fortsetter:

– Mange svensker har nok en viss følelse av «dagen derpå». Jeg vil ikke hevde at de stemte feil, men mange trodde nok ikke at det var slik det skulle bli.

Hun mener at det gjenværende av den svenske arbeidsmarkedsmodellen for øyeblikket fungerer greit, og at de store endringene først vil bli synlige på lang sikt.

Men trykket er der allerede. Brink er opprørt over at statsminister Reinfeldt forsøker å etablere motsetninger mellom de arbeidsløse og de som allerede har jobb.

– Noen ganger føler jeg at vi er tilbake på 1930-tallet da det var de arbeidsløse selv som ble oppfattet som problemet. Det er en utvikling som kan sammenliknes med det vi ser i USA og Storbritannia, fastslår hun.

Skuffende sosialdemokrater Siden Reinfeldt og hans kolleger tok over, har arbeidsmarkedstiltakene blitt trappet ned, jevnt og trutt. Fra 1. juli forsvant de helt, og langtidsledigheten blant Stockholms unge har blitt tredoblet.

Brink frykter at man nå er i ferd med å skape et B-arbeidsmarked bestående av såkalte «McJobs» – dårlig betalte jobber uten muligheter for videre avansement.

Derimot syns hun det er vanskelig å svare på hvorfor svenskene sa seg villige til å gi fra seg sin velkjente og anerkjente velferdsmodell.

– Spørsmål om arbeid og velferd er blitt tonet ned, samtidig som sosialdemokratene ga opp å bekjempe arbeidsløsheten mens de satt med makten. Deler av arbeidsmarkedspolitikken til Socialdemokraterna har jo vært dårlig, understreker hun.

– Og så kommer det et nytt alternativ som skal fikse jobb til alle, ikke sant, sukker hun.

Brink er skuffet over at de svenske sosialdemokratene i så liten grad viser motstand etter regjeringsskiftet.

– Socialdemokraterna har vært i en sjokktilstand. Deres nyvalgte leder, Mona Sahlin, har dessverre heller ikke sagt noe særlig, rent bortsett fra at hun er uenig.

Nå håper Brink at svensk LO etter hvert vil engasjere seg slik den norske fagbevegelsen gjorde i 2005 da de brukte sin innflytelse til å sikre rødgrønn valgseier.

– Fagbevegelsen må våge å stille krav, mener hun.

Varige endringer Etter at Reinfeldt tok over i september, har regjeringskoalisjonen sunket jevnt og trutt på meningsmålingene. Men om de skulle tape valget i 2010, vil de likevel ha fått tid til å sette tydelige spor i det svenske folkhemmet.

– Problemet er at med de enorme skattesenkningene Reinfeldt nå gjennomfører, vil han rekke å bygge ned velferden før 2010. Deretter vil det selvfølgelig bli vanskelig for oss å gå til valg på at vi vil øke skattene. Han er rett og slett i ferd med å låse opposisjonen. Det er veldig smart av ham.

Ylva Thörn mener at dette er en bevisst politikk.

– Skattesenkningen regjeringen har lovet, vil ikke gi stor uttelling for de lavlønte, sier hun, og legger til at hun tror at mange velgere ikke innså hvor store endringer en Reinfeldt-regjering ville medføre – før de våknet opp og innså at regjeringens ambisjon «er å slå i stykker samfunnet».

– Hver og en skal skjøtte seg selv og sitt eget. Det er en trussel mot demokratiet, raser hun.

Moderaternas raske fall på meningsmålingene kan vise at mange har endret mening etter å ha blitt del av et systemskifte gjennomført i et imponerende tempo.

– Sannsynligvis regner den borgerlige regjeringen med at folk vil ha glemt innen 2010, sier hun lakonisk, og forsikrer at hun tar utfordringen:

– Vi har et gigantisk faglig fotarbeid foran oss. Det er de store spørsmålene som reiser seg, som hvorfor vi har velferd i det hele tatt. Dette handler om virkelige klassespørsmål.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy