Markedsboblen kan sprekke
En verdenskjent økonom går nå ut og advarer mot ustabiliteten i markedet. Hun ser ikke vekk fra at markedsboblen kan sprekke.
- Se på eiendomsprisene i de store byene. Det er meget farlig. Både eiendomsmarkedet og aksjemarkedet er kraftig overpriset for tiden, men uten å skape verdier. Det er bare luft, mener Carlota Perez, professor i økonomi ved Universitetet i Cambridge.
Klasseforskjellene øker Papirverdiene stiger, klasseforskjellene øker og gapet mellom etterspørsel og tilbud blir større og større. Finanskapitalen kan komme til å skyve systemet ut i en økonomisk krise.
– Dagens boble er usunn og representerer ikke en nødvendig korreksjon. Finanskapitalen gjør alt mulig annet enn å bidra til innovasjon. Staten bør derfor gå inn og ta kontroll over utviklingen, foreslår hun.
Ifølge Perez er arbeidsløshetstrygden sentralt for økonomien i usikre tider. Uten denne vil folk som skyves ut av jobben på grunn av økonomisk krise måtte levere fra seg sine anskaffelser.
Kriser kommer og går
Økonomiske kriser handler ikke bare om psykologi. De er ikke magiske. Og kommer ikke ut av ingenting. De har en forklaring.
Siden den aller første finanskrisen i 1720, har økonomiske kriser vært et tilbakevendende fenomen i verdensøkonomien. Mens årene etter andre verdenskrig representerte en lang periode med stabilitet og høy vekst, er vår tid langt mer ustabil.
Konferansen "Finanskriser i kapitalismen", arrangert av den markedskritiske tankesmia Res Publica ved Sørmarka konferansesenter, prøvde å gi forklaringer på dagens ustabilitet.
Finanskapitalen dominerer
Ifølge Perez henger finanskrisene nært sammen med teknologiske revolusjoner. Etter at boomen har roet seg tar finanskapitalen overhånd. Siden den industrielle revolusjonen i 1771, har det vært fire sprang basert på ny teknologi: Tog- og dampteknologiens fremvekst fra 1829, innføringen av stål, elektrisitet og tunge maskiner fra 1875, utviklingen av olje, biler og masseproduksjon etter 1908 og endelig vår tids revolusjon innen informasjons- og teleteknologi.
En ny verden
– Karakteristisk for teknologirevolusjoner er at de former hele samfunnet rundt seg. Alle snakker om det nye, og en ny forklaring, et såkalt paradigme, oppstår og forklarer verden sett i lys av den nye teknologien. De nye innovasjonene skaper ikke bare nye industrier, men effektiviserer og former også gammel teknologi.
Perez tror den neste bølgen vil bli dominert av bioteknologi, bioelektronikk og nanoteknologi.
PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.
Werner Juvik
Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan
BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.
Sissel M. Rasmussen
Erika (38) og Roger (34) har samme jobb, samme type arbeidsgiver og samme fagforening. Så langt strekker lønna deres seg i byen og på bygda
BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.
Heiko Junge / NTB
To vaksinedoser beskytter mot deltavarianten
HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.
Per Flakstad
Ap-representant: – Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig
KRITISK: Ap får kritikk for sin nordnorge-politikk fra den potensielle regjeringspartneren Senterpartiet.
Jan-Erik Østlie
Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge
LITT BEKYMRET: Vi er på vei inn i en fjerde smittebølge i Europa, men den blir antakelig mindre alvorlig enn de tidligere, tror assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
Berit Roald / NTB