Markedsboblen kan sprekke
En verdenskjent økonom går nå ut og advarer mot ustabiliteten i markedet. Hun ser ikke vekk fra at markedsboblen kan sprekke.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Se på eiendomsprisene i de store byene. Det er meget farlig. Både eiendomsmarkedet og aksjemarkedet er kraftig overpriset for tiden, men uten å skape verdier. Det er bare luft, mener Carlota Perez, professor i økonomi ved Universitetet i Cambridge.
Klasseforskjellene øker Papirverdiene stiger, klasseforskjellene øker og gapet mellom etterspørsel og tilbud blir større og større. Finanskapitalen kan komme til å skyve systemet ut i en økonomisk krise.
– Dagens boble er usunn og representerer ikke en nødvendig korreksjon. Finanskapitalen gjør alt mulig annet enn å bidra til innovasjon. Staten bør derfor gå inn og ta kontroll over utviklingen, foreslår hun.
Ifølge Perez er arbeidsløshetstrygden sentralt for økonomien i usikre tider. Uten denne vil folk som skyves ut av jobben på grunn av økonomisk krise måtte levere fra seg sine anskaffelser.
Kriser kommer og går
Økonomiske kriser handler ikke bare om psykologi. De er ikke magiske. Og kommer ikke ut av ingenting. De har en forklaring.
Siden den aller første finanskrisen i 1720, har økonomiske kriser vært et tilbakevendende fenomen i verdensøkonomien. Mens årene etter andre verdenskrig representerte en lang periode med stabilitet og høy vekst, er vår tid langt mer ustabil.
Konferansen "Finanskriser i kapitalismen", arrangert av den markedskritiske tankesmia Res Publica ved Sørmarka konferansesenter, prøvde å gi forklaringer på dagens ustabilitet.
Finanskapitalen dominerer
Ifølge Perez henger finanskrisene nært sammen med teknologiske revolusjoner. Etter at boomen har roet seg tar finanskapitalen overhånd. Siden den industrielle revolusjonen i 1771, har det vært fire sprang basert på ny teknologi: Tog- og dampteknologiens fremvekst fra 1829, innføringen av stål, elektrisitet og tunge maskiner fra 1875, utviklingen av olje, biler og masseproduksjon etter 1908 og endelig vår tids revolusjon innen informasjons- og teleteknologi.
En ny verden
– Karakteristisk for teknologirevolusjoner er at de former hele samfunnet rundt seg. Alle snakker om det nye, og en ny forklaring, et såkalt paradigme, oppstår og forklarer verden sett i lys av den nye teknologien. De nye innovasjonene skaper ikke bare nye industrier, men effektiviserer og former også gammel teknologi.
Perez tror den neste bølgen vil bli dominert av bioteknologi, bioelektronikk og nanoteknologi.
