Sandra Lillebø/Fagbladet

De to organisasjonene er bekymret fordi det ikke finnes forpliktende planer for hvordan arbeidet med Opptrappingsplanen for psykisk helse skal videreføres i norske kommuner.

Styreleder i LPP, Carl Fredrik Aas, sier til Fagbladet at det er et stort problem at midlene til kommunene ikke er øremerket når opptrappingsplanen for psykiatrien er over i 2008.

- Midlene må øremerkes

- Kommunene må da gjøre vanskelige prioriteringer, og for psykisk helse finnes det ingen store pressgrupper. Både Merntal Helse og LPP ønsker at midlene til psykisk helse i kommunene skal øremerkes også etter 2008, fordi vi fortsatt har store utfordringer innen psykiatrien, uttaler han.

I brevet skriver LPP og MHN at de daglig får meldinger om kutt og ansvarsfraskrivelser fra helseforetakene, og omfattende mangel på tilbud i kommunene.

Kvantitet og kvalitet

De to organisasjonene er glade for at mange av målene regjeringen Bondevik satte i forbindelse med Opptrappingsplanen i 1999, er oppnådd. Likevel mener de at det fortsatt er en lang veg å gå - på flere områder. Blant annet etterlyser de langt flere omsorgsboliger for personer med psykisk sykdom, flere tiltak for personer med dobbeldiagnose innen rus/psykiatri, bedre tilrettelegging for arbeid og fritidsaktiviteter, og dessuten at det blir tatt tak i det de beskriver som en manglende samhandling mellom de ulike nivåene i helse- og sosialtjenesten.

- Dette har både med kvantitet og kvalitet å gjøre, sier Aas. - Når man går til fastlegen og ber om å få snakke med en psykiater, kan ventetiden være lang. Det er heller ikke sikkert at vedkommendes kompetanse innen dagens lovverk, er tilstrekkelig. Selv om det gjøres veldig mye bra arbeid i psykiatrien i Norge, er det et problem at det ikke er nok stillinger, og at man dessuten ikke har nok leger til å fylle de stillingene vi har, avslutter han.