Sandra Lillebø/Fagbladet

Når man kommer inn til Ålesund havn ved flo sjø, er det ikke uvanlig å observere den plaskende sjøen en liten meter fra kaikanten. Da nyttårsorkanen raste som verst i januar 1992, pisket bølgene over havna og langt inn i gatene, og opp etter husveggene.

Da FNs klimapanel (IPCC) la frem sin rapport i begynnelsen av februar, konkluderte de med at det er sannsynlig at havnivået vil stige med mellom 0,5 og en meter innen 2100.

– En meter stigning betyr katastrofe for Ålesund som by, sier Gunnar Godø, miljørådgiver i Ålesund kommune, til Fagbladet.

– Hvis havnivået stiger med bare en halv meter, vil store deler av sentrum til stadighet bli inntrukket med vann, fortsetter han, og legger til at allerede nå har stamgjestene på en av byens puber bena i vann med jevne mellomrom.

I dag tar de aller fleste høyde for en havstand som ligger en meter høyere enn dagens når nye bygg skal settes opp. Men da Ålesund sentrum ble bygget i etterkant av bybrannen i 1904, var dette langt fra en aktuell problemstilling.

Mange av de nye byggene som ble oppført etter brannen, ble lagt i umiddelbar nærhet til havet. En god del av husene i Brosundet i Ålesund sentrum, var i utgangspunktet fiskeboder og – mottak, men har etter hvert blitt til boliger, butikker og hoteller. Byens trange sentrum har blitt utvidet ved stadig å bygge nye kaier, og strandlinjen er presset så langt ut fra land det er mulig å komme.

Sårbar by Derfor er Ålesund en sårbar by. Når byen i tillegg er bygd på øyer, sier det seg selv at en stor del av bebyggelsen ligger nær vannlinjen. Og med fjorden på den ene siden, og åpent hav på den andre, finnes det ingen muligheter til å bygge store diker for å beskytte byen mot vannet, slik man gjør i for eksempel Venezia. Også Bergen er på en måte bedre stilt, ifølge Godø.

- Selv om de merker mer til endringene i havstanden enn det vi gjør i øyeblikket, er de i hvert fall så heldige å ha en havnebebyggelse i tre – slik at de faktisk kan vurdere å heve den. Her i byen, hvor alt er i murstein, er ikke det mulig, sier han.

- Det er jo helt klart at klimaendringene kommer, og at det hele er i grunnen er et spørsmål om tilpasning, fortsetter Godø, og tilføyer ironisk: – Kranglingen om jugendstil kommer nok til å falle bort etter hvert.

- Hvor alvorlig mener du at klimaendringene kommer til å være når de setter inn for fullt?

- Hadde jeg visst det, ville jeg fått nobelprisen. Men jeg registrerer jo at det hele tiden viser seg å være verre enn det man hadde forutsatt i utgangspunktet. Det henger nok sammen med at man er nødt til å underestimere for å bli tatt seriøst, for å kunne være med videre i debatten. Hvis politikerne ikke klarer å ta høyde for det, mener jeg at de ikke er seriøse.

Ulevelige forhold Og skal man tro de som ikke ser helt positivt på fremtiden – og det skal man jo – går Vestlandet en våt og regnfylt fremtid i møte.

- Det er helt klart at når man har tre eller fire måneder med regn i strekk, gjør det noe med helsen til folk – ikke minst den psykiske helsen, sier han. – Akkurat det samme gjelder stormene. Alle forventer stormer på Vestlandet, og alle liker å få et skikkelig uvær en gang i blant. Men hvis den ene stormen skal avløse den andre, kommer det ikke til å bli levelig her.

Mer fuktighet medfører også store utfordringer når det gjelder vedlikehold av hus og bygg.

- Muggsopp kommer til å bli enda mer utbredt, og vedlikeholdet vil bli langt dyrere, mener Godø.

For et år siden opplevde sunnmøringene en type vær de aldri før har sett: monsterregnet, som varte i flere dager og sørget for at all grunn ble utvannet. Det kan ha vært bare opptakten.

Torsken som forsvant Ålesund liker å smykke seg med at de er Norges største fiskeby. Ikke fra noe annet sted i landet, bearbeider og eksporterer man mer fisk enn akkurat her.

- Men med et varmere klima, er også denne industriens fremtid usikker, hevder Godø. Når temperaturen i havet stiger, vil arter som torsk og sild trekke lenger mot nord. Spesielt torsken skal være ømfintlig overfor temperaturforandringer. To grader varmere havvann kan dermed få uante følger for fiskeindustrien.

Beredskapsleder i Ålesund kommune, Olav-Inge Pedersen sier til Fagbladet at i beredskapssammenheng er man på kort sikt først og fremst opptatt av de umiddelbare konsekvensene av endret klima. På lokalplanet handler langsiktige tiltak først og fremst om fysisk planlegging.

- Men samtidig er det jo lenge stilt krav til nybygg, for at de skal kunne møte klimaendringene, sier han.

Norges Vassdrags- og Energiverk har allerede sendt ut retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til en eventuell energimangel som kan komme som kan komme som følge av gjentatte stormer, uvær eller rasjonering. Ålesund kommune har derfor til en hver tid oppdaterte lister over hva som skal prioriteres hvis strømmen forsvinner.

- Dersom strømmen faller bort er det viktigste at vi tar vare på de mange som kommunen har det daglige ansvar for og omsorg for i forskjellige typer hjem og institusjoner, fastslår han.

Orkanens verdi Pedersen sier at hele Nordvestlandet har hatt en viss nytteverdi av nyttårsorkanen.

- Den erfaringen gjør blant annet at slike problemer kom høyere opp på den politiske dagsorden og, og man fikk en større vilje til nødvendige tiltad. Men problemet er alltid det samme; at vi må sette av nok tid til å gjøre jobben. Og det er det ikke alltid muligheter for.

Han mener også at politikerne er nødt å ta hensyn til mer nærliggende problemstillinger, og at klimautfordringer ikke alltid kommer i første rekke.

- Vi har jo tross alt rimelig med tid på oss, sier han.

- Og før eller siden vil det nok komme nasjonale pålegg og rammebestemmelser, slik at vi vil komme oss et stykke videre enn det vi har gjort per i dag.

- Men er det noen grunn til å vente?

- Nei, det er ikke det. Men det er nødt til å bli en nasjonal politikk.