Sandra Lillebø/Fagbladet

Aall, som er gruppeleder i Vestlandsforskning, sier til Fagbladet at man fortsatt har en mentalitet om at ekstremvær "er slik som skjer".

– Dessuten hadde man råd til å ta kostnadene av nyttårsorkanen da den kom, sier han. Han fortsetter:

– Blårussen har kommet inn litt for mange steder, og inntil nå har det lønt seg mer å ta katastrofene enn å gjøre beredskap. Kraftselskapene på Nordvestlandet har faktisk dårligere beredskap nå enn det de hadde i 1992, og det er stadig mindre ressurser til å ta seg av folk når strømmen går. Hvor mange sitter med hendene i fanget og venter på å sprette opp når det begynner å blåse, spør han retorisk, og legger til at han mener at vektingen mellom privat og offentlig økonomi må skrus tilbake.

– Göran Persson har sagt at markedet er en utmerket tjener, men en ussel herre. Det er riktig, også i denne sammenhengen.

Just in case

– Hvorfor har man ikke kommet lenger i klimatilpasningene?

– Å drive med klimatilpasning betyr å tilpasse seg usikkerhet. Det er fryktelig krevende. Hvorfor skal vi sette av penger til et eller annet "just in case"?

Aall uttrykker bekymring for at de strukturene vi vil bli sterkest avhengig av når klimaendringene nå setter inn for fullt, bygges ned.

– Den nye plan- og bygningsloven kommer til å ha en del om klimaendringer og konsekvensene i forhold til beredskapet. Men kommunene må gjøres i stand til å spille en rolle - det holder ikke å pålegge dem å gjøre det. De trenger både penger og personer.

– Hva kan staten gjøre for å hjelpe kommunene?

– Flyreiser må bli dyrere, man må tåle mer skatt, og man må bruke mer oljepenger på å bøte på de skadene oljeforbruket fører til.

Natur og samfunn Aall sier at til tross for den forskningen som har blitt gjennomført, kjenner man ennå ikke til de store konsekvensene av klimaendringene.

– Vi vet at hav- og landtemperatur vil øke, og at vi vil få hyppigere stormer og mer ekstremvær, men vi vet ikke hvordan økologien vil reagere på slike sprangvise endringer. Plutselig kan man få inn nye arter i et økosystem, og hva det vil bety, er så godt som umulig å spå.

Forskeren mener at problemet med klimaforskningen så langt, er at alle midler går til naturvitenskapen, og at det motsatt går alt for lite til samfunnsvitenskapene.

– Det er farlig, for vår sårbarhet overfor klimaendringer, er jo summen av natur og samfunn. Det kan være vel så farlig at husene bygges stadig dårligere som at klimaet blir tøffere. Hvis all forskning dreier seg om hvordan klimaet endres, er vi bare halvvegs. Vi må også ta med at samfunnet endres.