En verden fri for atomvåpen

Den verste formen for terrorisme er å teste atomvåpen, skriver ungdomstillitsvalgt Kristian Tangen i Fagforbundet.

2007090312514720131216020400

Det er tidlig morgen. Solen stråler og himmelen er skyfri. Det er 6. august og året er 1945. Klokken er noen minutter over åtte og et fly kommer over Hiroshima i en høyde på 25.000 fot. Den slipper ut en bombe. Like etter kommer en ildkule som er så stor at den kan sees fra en annen planet. Ildkulen oppnår 7.000 grader og forbrenner mennesker i en omkrets av tre til fire kilometer. 140.000 mennesker blir drept. Mange blir alvorlig skadet. Til nå er 253.008 mennesker døde etter bruken av den første atombomben i verden. Hendelsen gjentar seg tre dager senere i Nagasaki.

Ni atommakter

USA var det eneste landet som hadde atomvåpen i 1945. I dag er atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea. En rekke andre land har startet med anriking av uran. Den verste formen for terrorisme er å teste atomvåpen. Det er ingen grunn til å teste slike våpen, dokumentasjonen fikk vi se 6. og 9. august 1945. I tillegg vet vi at en atombombe i dag kan være tusen ganger sterkere enn de Hiroshima og Nagasaki opplevde. Hver og en kan drepe flere menneskeliv enn Hitler gjorde i Auschwitz.

Fare for spredning

Risikoen for bruk av atomvåpen øker stadig av de 27.000 atomvåpene som finnes. Spredningen øker, og nedrustning har stoppet opp. USAs planlagte rakettforsvar i Polen og Tsjekkia er bevis på det. I tillegg er atomprøvesprengningene i Nord-Korea og usikkerheten rundt atomprogrammet til Iran skremmende. I Midt-Østen er det også fare for at atomvåpen kan bli brukt. Med rivalisering og manglende tillit er det alltid en fare for at nye grupper skal utvikle atomvåpen. 180 land har tilsluttet seg ikkespredningsavtalen av kjernevåpen. Videre har flere land tatt initiativ til en rask og total eliminering av kjernevåpen. Den norske regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet å arbeide for større åpenhet og bred forankring av sikkerhetspolitikk, og styrket samfunnssikkerhet. Dette arbeidet har regjeringen bred støtte for blant befolkningen, 88 prosent er for et forbud mot atomvåpen (2003).

Prater med to tunger

En av utfordringene er at Regjeringen prater med to tunger om bruken av atomvåpen. På den ene siden framstår utenriksminister Jonas Gahr Støre troverdig med å si nei til atomvåpen. På den andre side støtter den norske regjeringen NATOs atomstrategi. Dette betyr at Norge i praksis støtter bruken av atomvåpen, også førstebruk. Den norske regjering bør aktivt arbeide for en NATO-politikk uten atomvåpen. Arbeiderpartiet har i flere år programfestet ønsket om en atomvåpenfri sone i Norden. Skal dette bli en realitet må landene bli enige om at det ikke skal være noe utvikling, produksjon, lagring, utprøving, samt bruk eller trussel om bruk av atomvåpen. Til nå er det omtrent 105 stater som har slike avtaler. Det finnes 9 atomvåpenfrie soner i verden. Norden kan bli nummer 10.

Fagbevegelsen må på banen

Selv om vi er et lite land, langt nord i Europa, betyr det ikke at vi skal sitte på bakbeina og vente på at andre driver prosessen. Fagbevegelsen har lange tradisjoner å samarbeide med fredsbevegelsen. Det er vår felles tyngde som kan gjøre den store forskjellen. Fagforbundet bør støtte oppropet til ordfører Akiba i Hiroshima. Til nå har 150 ordførere i Norge skrevet under. Totalt er det 1.693 som har undertegnet ordføreroppropet. Ved besøket av ordfører Akiba i Norge senere i år er det en unik mulighet for Fagforbundet og LO å bruke sin posisjon til å få flere kommuner til å slutte seg til ordføreroppropet mot atomvåpen. LO-kongressen i 2005 gjorde vedtak om å arbeide for å fjerne kjernefysiske, bakteriologiske og kjemiske våpen. Kongressen i 2009 bør gjøre nye vedtak for en atomfri verden. Blant annet bør LO kreve full atomvåpennedrusting, gjennom en konvensjon som forbyr atomvåpen innen 2020. Det er kun slik vi får en verden fri for atomvåpen.

Kristian Tangen er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet. Han besøkte Hiroshima i starten av august 2007.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy