Alle snakket om klimaendringene. Så ble det valgkamp, og politikerne fikk annet å tenke på. Klimapolitikk hører ikke hjemme i en valgkamp, sier høyreleder Erna Solberg, sekundert av ivrige journalister i næringslivspressen. Dessuten kan man jo kjøpe kvoter, eller investere i papirreduksjoner av utslipp i land som slipper ut en brøkdel av hva Norge gjør per innbygger. Utviklingsminister Erik Solheim følger opp med å slå fast at «alle vet at utlandet er mye større enn Norge - og at det er ute det skjer».

Fagbladet ønsker med sitt temahefte å vise hvorfor det er nødvendig for kommunene – og samtidig at målrettet arbeid kan gi resultater. Vi har besøkt Växsjö kommune i Sverige, der målrettet arbeid har bidratt til å redusere kommunens utslipp med 24 prosent per innbygger siden 1993. Samtidig lanserer Fagbladet ti utfordringer til kommunene i Norge for å redusere sine egne klimagassutslipp.

Klimaendringene finner sted allerede. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig å redusere utslipp for å hindre at klimaet endrer seg i framtida. Man må også tilpasse samfunnet til klimaendringene som allerede. Politikere og samfunnsplanleggere må ta høyde for økt temperatur, mer ekstremvær og potensielt dramatiske endringer i grunnlaget for å drive primærnæring. En avgjørende del av dette arbeidet kan ikke gjøres av andre enn kommunene.

For Ålesunds del innebærer det å finne ut hvordan man skal unng at byen blir lagt under vann, dersom havnivået stiger med mellom en halv og en meter – slik FNs klimapanel tror vil kunne skje innen 2100.

Men klimaplanleggingen i kommunenehar kommet sørgelig kort. Skal man tro ukebrevet Mandag Morgen, har ni av ti kommuner fortsatt ikke vedtatt noen klima- eller miljøplan. Forsker Carlo Aall ved Vestlandsforskning sier til Fagbladet at «kommunene må gjøres i stand til å spille en rolle - det holder ikke å pålegge dem å gjøre det. De trenger både penger og personer».

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKA