Nittitallets liberalisering av jernbanen handlet om å innføre konkurranse. Ulike selskaper skulle konkurrere om å drifte jernbanestrekninger på anbud. Begrunnelsen var at dette skulle gi brukerne et bedre og billigere tilbud – slik konkurranseutsetting av offentlig virksomhet alltid blir begrunnet. Statens eget jernbaneselskap, NSB, skulle være ett av flere konkurrerende selskaper. Som andre offentlige selskap som konkuranseutsettes, fikk NSB (nå NSB AS) beskjed om å drive etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Man skulle drive lønnsomt, i konkurranse med andre som også skulle drive lønnsomt.

Store kutt

Alle kostnader som var knyttet til annet enn hovedoppgaven ble kuttet. I tråd med dette ble også utdanninga av lokomotivførerne endret. Man så det som urimelig at NSB skulle ha det økonomiske ansvaret for å utdanne lokførere. De som før hadde vært lokføreraspiranter, ansatt og lønnet av NSB, ble nå til lokførerstudenter som selv måtte finansiere sin skolegang. Ansvaret for å utdanne lokførere lå ikke lenger hos jernbaneselskapet selv. «Systemet med at lokomotivførerne nå må betale for egen utdannelse har ikke vært noen suksess.», skrev Øystein Aslaksen, leder i Lokmannsforbundet, tidligere i år. Aslaksen tviler på at jernbaneselskapene forstår at de har et selvstendig ansvar for å rekruttere lokomotivførere. Han mener selskapene ikke legger forholdene godt nok til rette for opplæring ved å sørge for tilstrekkelig med instruktører og kjørelærere. Han foreslår at lokførerstudentene ansettes i selskapene før de begynner på skolen og at de har lønn under utdanninga. «Endelig må lokføreryrket gjøres attraktivt med arbeidstidsordninger og avlønning som tilfredsstiller dagens krav», avslutter Aslaksen.

Riktig oppskrift

Det er ikke vanskelig å tenke seg at Aslaksen gir en riktig oppskrift på hvordan selskapene skal greie å rekruttere nok lokførere. Spørsmålet er hvorfor NSB AS og de andre jernbaneselskapene ikke har forstått det samme – på et langt tidligere tidspunkt. Erfaringen viser oss at det er vanskelig å kombinere langsiktig tenkning med bedriftsøkonomiske prinsipper. «Penger spart er penger tjent» heter det i et populært ordtak blant kremmere av alle slag. Konkurranseutsetting i kollektivtrafikken tvinger selskapene til å tenke som kremmere. Bunnlinja i årets regnskap blir viktigere enn langsiktig tenkning til det beste for ansatte og trafikanter.

Rekruttering

Det er vanskelig å rekruttere til yrker der de ansatte må jobbe når andre sover eller har fri. Det har lenge vært vanskelig å få tak i bussjåfører. T-banen i Oslo har mangel på førere, og har måttet innstille avganger den siste tiden av samme grunn. I kollektivtrafikken har den bedriftsøkonomiske tankegangen ført til kortsiktige innsparinger på opplæring og rekruttering. Konkurranseutsettinga har ført til press på de ansattes lønninger og arbeidsforhold. Resultatet ser vi nå. Og resultatet er en følge av tidligere politiske valg hvor man har organisert tilbudet med fokus på bunnlinja - ikke på kvaliteten på tjenestene.

Stein Guldbrandsen er leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk