Brevik påpeker innledningsvis at sykehjemsdekningen i Norge har gått ned de siste tjue årene, fordi de fleste kommuner bevisst har vridd ressursbruken over til mer hjemmebaserte tjenester. Dette er tilfelle også i hovedstaden. Men til forskjell fra mange andre steder i landet, skriver Brevik, har hovedstaden unnlatt å bygge opp alternative tjenester til sykehjem. Tvert imot har også dekningsgradene for hjemmetjenester og omsorgsboliger gått ned. Brevik mener at dette et kraftig underkjent og ofte ikke forstått.
25 prosent lavere tilgjengelighet
Forskeren argumenterer for at det ikke utelukkende er dekningsgraden, men også den reelle tilgjengeligheten ved behov, som må bestemme hvor mange sykehjemsplasser man bør ha. Fordi det er færre utskrivinger i Oslo enn andre steder i landet, er derfor tilgjengeligheten på sykehjemsplass 25 prosent lavere i hovedstaden enn i distriktene.
Brevik anslår derfor at Oslo trenger 1200 flere sykehjemsplasser enn dagens 4800 for å gi sin befolkning den samme tilgangen på sykehjemsplass som landsgjennomsnittet.
Ingun A. Mæhlum
Per Flakstad
HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.
Per Flakstad
FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.
Werner Juvik
FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.
Per Flakstad
KABAL: Stillingene Drammen kommune har utlyst har flere ulike stillingsprosenter.
Vidar Eriksen