Brevik påpeker innledningsvis at sykehjemsdekningen i Norge har gått ned de siste tjue årene, fordi de fleste kommuner bevisst har vridd ressursbruken over til mer hjemmebaserte tjenester. Dette er tilfelle også i hovedstaden. Men til forskjell fra mange andre steder i landet, skriver Brevik, har hovedstaden unnlatt å bygge opp alternative tjenester til sykehjem. Tvert imot har også dekningsgradene for hjemmetjenester og omsorgsboliger gått ned. Brevik mener at dette et kraftig underkjent og ofte ikke forstått.
25 prosent lavere tilgjengelighet
Forskeren argumenterer for at det ikke utelukkende er dekningsgraden, men også den reelle tilgjengeligheten ved behov, som må bestemme hvor mange sykehjemsplasser man bør ha. Fordi det er færre utskrivinger i Oslo enn andre steder i landet, er derfor tilgjengeligheten på sykehjemsplass 25 prosent lavere i hovedstaden enn i distriktene.
Brevik anslår derfor at Oslo trenger 1200 flere sykehjemsplasser enn dagens 4800 for å gi sin befolkning den samme tilgangen på sykehjemsplass som landsgjennomsnittet.
KOR MYKJE?: Det store spørsmålet er kor mykje meir dei som jobbar i kommunane vil få i år. Les meir om kva prognosene seier i denne saka.
Brian Cliff Olguin
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Marie Louise Somby/Árvu
Tri Nguyen Dinh
FILM: STAMI bruker blant annet små filmsnutter for å vise problemstillinger med arbeidsmijøet i ulike bransjer. Fra venstre Lasse Vermelid, Miriam Sollie og Dan Young.
Per Flakstad
LIKE DAGER: Elev Silje Krane (19) synes praksisen blir for rutinepreget når hun jobber på samme sykehjem i over et år. Her henter hun kaffe til en beboer.
Omar Sejnæs