Sandra Lillebø/Fagbladet

Valgforsker ved Rokkansenteret, Jakob Aars, sier til NRK at den lave valgoppslutningen blant unge under 30 år har sammenheng med at studenter som ikke melder flytting, heller ikke får stemme der de faktisk bor. Derfor blir de ikke med på å påvirke politikken som føres i deres eget lokalmiljø. Forsker Karl-Fredrik Tangen sier til Dagbladet at de som føler at de har minst innvirkning på egen hverdag, som oftest ender opp som hjemmesittere. Dette ble bekreftet valgdagen: i Oslo øst er oppslutningen om valget tjue prosentpoeng lavere enn på vestkanten.

Like lite som noen vil velge å gi sin stemme til en politiker eller til et parti hvis man mener at vedkommende ikke vil ivareta ens interesser, går noen til valglokalet hvis ikke de tror at deres stemmegivning på noen måte vil ha betydning for den politikken som blir ført.

Hvis valget skal ha noe å si i fremtiden, må politikerne sørge for at de har noe å si når de kollektive oppgavene skal løses.

Ser man på de største byene, er det en aldri så liten tendens til at valgdeltakelsen går ned der man har hatt et borgerlig styre, og litt opp der makten har vært i rødgrønne hender. I Trondheim har Rita Ottervik og Arbeiderpartiet ikke bare fått størst andel stemmer, de har også økt valgdeltakelsen i kommunen med tre prosentpoeng. Dette har de klart fordi de har vist vilje til å gjøre forandringer som kommer folk flest til gode, og ikke minst fordi de tar ansvaret for å få det gjennomført. Flere barnehageplasser og bedre arbeidstidsordninger for de kommunalt ansatte viser helt konkret at politikerne kan gjøre en forskjell - hvis de vil.

I Oslo, hvor byrådet har gjort sitt beste for å sette kollektivtransporten og eldreomsorgen ut på anbud, har derimot valgdeltakelsen gått ned. Kanskje er det ikke så overraskende at mange lar være å stemme på et nesten samlet politikerkorps som sier at "dette er det noen som fikser bedre enn oss". For hvorfor skal man stemme inn politikere som hevder at det ikke er deres oppgave å løse sentrale samfunnsoppgaver?

I Bergen og Oslo har de blå byrådene blitt gjenvalgt, og vi kan se fram til fire nye år med stort press på kjerneområder som eldreomsorg og kollektivtransport. Vi kan bare håpe på at opposisjonen vil slåss for at borgerne ikke skal reduseres til forbrukere, og for at politikken fortsatt skal ha en relevans. Om ikke det skjer, vil kanskje enda flere sitte hjemme neste gang.