JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Krever større innsats for billige boliger

– Vi kan ikke ha en boligpolitikk der folk med vanlige inntekter må betale seg i hjel for å komme inn på et fiktivt marked, sier Fagforbundets ungdomstillitsvalgt, Linn Hemmingsen.

2007101709534220131216023819

– Det er riktig at byggekostnadene har økt de siste årene, slik at boligprisene nødvendigvis også må øke noe. Men de prisene vi ser i dag er totalt styrt av et uforutsigbart marked, som kun er styrt av tilfeldigheter, sier Linn Hemmingsen, og etterlyser en større innsats fra regjeringens side.

Men hva kan regjeringen gjøre? Fagbladet har sett på tre mulige løsninger.

Utbygging av en «tredje sektor» Gjennom Soria Moria-erklæringen har regjeringen satt seg som mål å sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eneboliger. I slutten av august måtte stortingsrepresentant for SV, Heikki Holmås, innrømme at det fortsatt er langt igjen til målet er nådd.

Leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen, er en av forkjemperne for en sterk satsing på tredje sektor. Han mener at prisen vi må betale for politikken som tilsier at alle skal eie, er blitt for høy.

– Tilstanden i leiemarkedet er rufsete og tøff. Når leiemarkedet tross alt utgjør 25 prosent av det totale boligmarkedet, er vi nødt til å legge til rette for at det skal være tilfredsstillende for dem som velger å være der. En reell satsing på å bygge boliger uten at det tas kommersielle hensyn, er sterkt savnet.

Men NIBR-forsker Rolf Barlindhaug mener at en satsing på ikke-kommersielle utleieboliger for andre enn de prioriterte målgruppene i boligpolitikken, vil ha en begrenset effekt.

– Uten en endring i den skattemessige favoriseringen av eierboliger framfor leieboliger, og regelen om skattefrie leieinntekter fra utleie av hybler og leiligheter i eget hus, vil vi få en sementering av strukturen i leiemarkedet, uttaler han.

Kontrollere markedet Tidligere var det norske boligmarkedet svært kontrollert. Ikke bare var det den statlige Husbanken som sto bak brorparten av finansieringen. Forsikringsselskaper hadde ikke lov til å investere i eiendomsmarkedet, slik de kan gjøre i dag. Både utleie- og salgspriser var regulert, og det var ikke lov til å ta ut profitt på kjøp eller salg av borettslagsleiligheter. Denne ordningen var ikke uproblematisk – blant annet var det ikke helt uvanlig å stikke penger under bordet for å få tilslaget.

Barlindhaug mener imidlertid at det vil være urealistisk å gå tilbake på liberaliseringen av boligmarkedet, men at et mulig tiltak er å oppheve de skattemessige fordelene ved å eie egen bolig – noe som i praksis betyr å skattlegge eierboliger betydelig hardere.

Hovedverktøyet for å kontrollere boligmarkedet i dag, ligger i rentenivået: Når trykket i økonomien er stort, og det omsettes varer og tjenester – deriblant boliger – i høyt tempo, kan sentralbanken velge å sette opp renta, slik at forbruket dempes noe.

Utvikle Husbanken Husbanken har i perioder stått bak finansieringen av nesten samtlige nye norske boliger. I dag finansierer banken bare 15 prosent av nybyggene.

Husbanken kan hjelpe boligkjøpere på flere måter. Først og fremst kan de gi lån på andre vilkår enn ordinære, kommersielle banker. Det betyr at det er lettere å få lån i Husbanken enn hos andre. Til forskjell fra tidligere, er imidlertid også husbankrenta markedsstyrt, slik at det likevel kreves en nokså god betalingsevne. Husbanken kan også gi tilskudd til bygging eller kjøp av bolig, men det gjelder kun de som har det aller vanskeligst.

Husbanken kan også bidra med direkte økonomisk støtte til å betjene lån eller betale husleie. Barlindhaug mener at hvis formålet skal være å utjevne forskjeller, vil det å la større grupper bli omfattet av bostøtten, være et godt tiltak.

MEST LEST:
USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp

Sykepleier Lajla (55) er kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner: – Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

Nå må disse forhandlerne belage seg på mekling i kommuneoppgjøret. Fra v: Lizzie Ruud Thorkildsen YS Kommune, Tonje Leborg Akademikerne Kommune, Steffen Handal Unio, Tor Arne Gangsø KS og Mette Nord LO Kommune og Fagforbundet.

Nå må disse forhandlerne belage seg på mekling i kommuneoppgjøret. Fra v: Lizzie Ruud Thorkildsen YS Kommune, Tonje Leborg Akademikerne Kommune, Steffen Handal Unio, Tor Arne Gangsø KS og Mette Nord LO Kommune og Fagforbundet.

Per Flakstad

Brudd i lønnsforhandlingene for kommuneansatte

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

Vidar Eriksen

Jeg blir snart pensjonist – Hva bør jeg tenke på?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy