Det store skolebibliotekløftet
Både i Norge og Sør-Afrika er det kampanjer i gang for å utvikle skolebibliotekene. I Sør-Afrika er målet at hver skole skal ha sitt første bibliotek. I Norge er målet å sikre en minimumskvalitet.
DETTE SKOLEÅRET driver Norsk Bibliotekforening en kampanje i samarbeid med blant annet Fagforbundet for å få satt søkelyset på forholdene i norske skolebibliotek som er av svært forskjellig kvalitet. Kampanjen har fått navnet Skolebibliotekløftet. Et godt skolebibliotek er en uvurderlig støtte i skolens pedagogiske arbeid. Kunnskapsminister Djupedal har forstått dette og har satt i gang et arbeid for å lage et utviklingsprogram for våre skolebibliotek. Dette skal være ferdig i januar 2008.
I AUGUST var det Ifla-konferanse i Durban. Jeg er så heldig å få være Norsk Bibliotekforenings representant i Section for School Libraries and Resource Centers. Det finnes slike seksjoner for alle typer bibliotek, og Norge har medlemmer i flere av disse.
Durban er den største byen i provinsen Kwazulu-Natal med over tre millioner innbyggere. I denne provinsen har utdanningsdepartementet også forstått betydningen av skolebibliotek. Etter mange års venting på en nasjonal politikk på området, har departementet tatt skjeen i egen hånd og laget egne retningslinjer for lesing og skolebibliotek (Reading Policy Guidelines) som tar for seg betydningen av en skikkelig og helhetlig leseopplæring og ser skolebibliotekets viktige rolle i dette arbeidet.
INTERNASJONALE UNDERSØKELSER i lesing har vist at Sør-Afrika kommer dårlig ut selv om utdanning er den største posten på nasjonalbudsjettet. Parallellen til Norge og resultatene fra Pisa-undersøkelsen, som ga støtet til Kunnskapsdepartementets strategiplan Gi rom for lesing i 2005, er nær, selv om Sør-Afrika og Norge er to land som det vanligvis ikke er naturlig å sammenlikne.
Den svarte befolkningsgruppen i Sør-Afrika utgjør 80 prosent av befolkningen, og svært mange lever under dårlige økonomiske forhold, med voksne som ikke er spesielt gode rollemodeller for barna når det gjelder lesing og utdanning. Leseopplæringen er en stor utfordring for landets skoler.
UNDER OPPHOLDET i Durban dro 27 av konferansedeltakerne til en skole utenfor byen for å besøke et skolebibliotek. Vi var fra forskjellige land som alle jobber med skolebibliotek eller med utdanning av skolebibliotekarer.
Da vi ankom den lille landsbyskolen, var de 900 svarte elevene fra 1.–4. klasse opptatt med dagens gratis måltid. Uten mat blir det dårlig læring. Stoler var satt fram til oss gjestene ute i skyggen av en av skolebygningene. Rektor fortalte oss litt om forholdene på den lille skolen med så mange elever. Den heter Saphumelela Primary Schoo,l og navnet betyr «vi vil lykkes», og det gjør de også. En mannlig representant fra departementet (en av de få menn jeg så på skolen) forteller om hvordan de satser på skoler som denne og at den virkelig er i ferd med å lykkes. Etter bare noen få års satsning, scorer elevene høyt på de prosjektene de deltar i.
Gode skolebibliotek er en av forutsetningene. «En skole – sitt eget bibliotek» er modellen departementet arbeider etter. Mer enn 1000 skoler i Kwazulu-Natal har til nå fått sitt eget bibliotek og bibliotekar. De blir fulgt opp fra departementet med utstyr og bøker.
ETTER AT ELEVENE hadde underholdt oss med sang, eventyr, høytlesing og «dagens tema», som denne dagen viste seg å være sikkerhet, fikk vi se skolebiblioteket. Sammenliknet med de enkle skolebygningene var dette rommet som et paradis. Det var ikke stort, kanskje 35m2, men dekket med bokhyller og fargerike plakater. Nesten alt er engelskspråklig materiell, og en skole i England sender gaver hit i tillegg til det departementet sender. Jeg fikk inntrykk av at biblioteket ikke hadde så mange bøker og annet materiell på morsmålet deres.
Bibliotekaren har lagt ned mye arbeid for å gjøre det fint og fristende, og hun sa at elevene fikk låne med seg bøker hjem. Dessverre fikk vi ikke se elevene i aksjon i biblioteket, men uansett syns jeg dette møtet med denne barneskolen ble et av høydepunktene under hele konferansen.
IFLA
Ifla – International Federation of Library Associtations and Institutions – er en verdensomspennende organisasjon for ansatte innen bibliotek- og informasjonssektoren.
Etablert i 1927 med hovedkontor i Haag, Nederland.
Den arbeider aktivt opp mot andre organisasjoner som UNESCO, WTO og ulike forskningsmiljøer.
Bibliotekparaplyen har en rolle i det norske samarbeidet. Fagforbundet har et godt samarbeid med Norsk Bibliotekforening, og forbundet vurderer medlemskap i IFLA for sine medlemmer innen biblioteksektoren.
Ifla holdt sin 73. konferanse i Durban, Sør-Afrika 19.–23. august i år. Hovedtema var «Libraries for the future: progress, development and partnerships».
3162 deltakere fra 150 land kunne velge mellom 158 ulike foredrag. Slike konferanser avholdes hvert år.