Kvinnenes løsemiddelsak
Amalgamsaken kan bli kvinnenes løsemiddelsak. Allerede i juni 1987 ba LO om å statens normer for kvikksølv ble senket. Sverige hadde redusert sin anbefalte norm. Det tok ikke Arbeidstilsynet hensyn til. Fagforbundet vil nå vurdere statens ansvar i denne saken.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På 1980-tallet ble det påvist at mange menn som var utsatt for løsemidler fikk alvorlige senskader. Etter en lang kamp ble disse godkjent som yrkesskader. Nå kommer kvinnenes søknader om erstatning for yrkesskader.
Staten ble advart om effekten av langvarig, lavgradig eksponering for kvikksølv, spesielt innen tannhelsetjenesten, i et brev fra LO i juni 1987. Da ba LO om at staten reduserte sine normer i tråd med de svenske nivåene. Arbeidstilsynet fulgte ikke opp saken. Fagforbundet vil også vurdere om staten har et juridisk ansvar i og med at de ikke tok hensyn til advarselen.
Daglig giftdamp
I 20 år har kvinnene kjempet for å bli hørt.
– Selv om mange tannlegeassistenter i årevis har meldt om kroniske skader, så har ikke kvinnene blitt trodd. Det er heller ikke så mange som har hatt helse til eller orket tanken på å kjempe fram saken. Akkurat som med løsemiddelskadene så går disse plagene på selvfølelsen løs, og man skal være sterk for å stå fram, forteller rådgiver Vibeke Bråten i Fagforbundet.
– Og forskningen viser at på samme måte som med løsemidler og røyking, er risikoen påvist, men ikke alle blir syke.
200 saker
Fagforbundet har fått inn nærmere 200 liknende saker, og er forberedt på at enda flere medlemmer trenger hjelp. Det er stor variasjon mellom tannlegekontorene, og derfor blir det krevende å dokumentere arbeidsrutiner, -lokaler og eksponeringen for kvikksølvet.
– Det er en sak med mange utfordringer. Kan det være slik at et akseptabelt kvikksølvnivå for menn, er skadelig for kvinner som veier mindre, undrer Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.
