Skal markedet styre sykehusene?

Pasientene har fått et dårligere tilbud. Fritt sykehusvalg fungerer dårlig og økonomien er ikke blitt bedre. Helse- og omsorgsdepartementet mener likevel at sykehusreformen både var nødvendig og vellykket.

2007110820430220131216025637

SPØRSMÅLET I OVERSKRIFTEN var ett av mange som ble drøftet på en sykehuskonferanse 3. september i regi av Folkebevegelsen for lokalsykehusene. På dagsorden sto folkebevegelsens alternative evaluering av sykehusreformen. Konklusjonen er en knusende dom over det nye styringssystemet reformen etablerte. Spørsmål som ble drøftet på konferansen 3. september var hvilke konsekvenser helseforetaksreformen har hatt for lokalsykehusene, og hvilke tiltak som eventuelt kan settes inn for å korrigere negative konsekvenser? Har staten som sykehuseier gjort en god jobb? Har reformen lagt til rette for en mer helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten? Er modellen med statlig eierskap og foretaksmodell til pasientens beste? Og sist men ikke minst, hva er alternativet? I DAG HAR VI langt på vei kunnskap som kan besvare disse helt sentrale spørsmålene. Vi kan slå fast at foretaksmodellen som ble etablert 1. januar 2002, ikke fungerer godt nok. Den leverer verken den effektivitet, kostnadskontroll eller tilgang og struktur på spesialisthelsetjenestene som befolkningen forventer og krever. Endringer vil derfor komme, og hovedkonflikten kan kort oppsummeres i spørsmålet: Ligger løsningene i mer eller mindre marked? Omleggingen til foretak og styring etter regnskapslovens prinsipper var en viktig del av sykehusreformens opplegg for å etablere markedsøkonomi i denne sektoren. Det som kjennetegner offentlig drift er blant annet at inntektene ikke tjenes opp i et marked, men kommer som et resultat av politiske vedtak og bevilgninger. Til tross for ønsket om å etablere markedsforhold, er det fortsatt slik at helseforetakene i hovedsak henter sine inntekter fra Stortingets bevilgninger. Flere forskningsinstitusjoner har evaluert effektene av omorganiseringen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. De har sett på om foretaksmodellen egner seg, og vurdert resultatene av reformen opp mot målene. Forskerne har mange forbehold i sine rapporter. Konklusjonene er til dels sprikende, dels motsetningsfylte, og analyser mangler på viktige områder. Dette til tross, og til tross for at reformen ikke har nådd egne mål, til tross for at ansvar og roller ikke er blitt klarere, til tross for at økonomien ikke er blitt bedre, til tross for at fritt sykehusvalg fungerer dårlig og at pasientene har fått et dårligere tilbud, konkluderer departementet likevel med at sykehusreformen både var nødvendig og vellykket. SKAL SYKEHUSENE ivareta de helsepolitiske målene, og helsevesenets visjon om likeverdighet, kreves sterk politisk styring. Dette vil best kunne ivaretas med sykehusene som forvaltningsorgan. Hvorfor? Jo, fordi den sentrale forskjellen på offentlig virksomhet og forretningspreget virksomhet er at den offentlige virksomheten disponerer inntekter for å sikre befolkningen fellesgoder. Målet er å disponere fellesskapets verdier slik at befolkningen får størst mulig velferd. Forretningsmessig virksomhet derimot, er basert på at det produseres varer og tjenester som selges i et marked for å gi inntekter. Målet med virksomheten er å skape størst mulig overskudd; dvs. størst mulig differanse mellom inntekter og utgifter. Erfaringene så langt med forretningsmessig styring i helsesektoren gjør at man med rette kan spørre seg om sykehusenes overgang til regnskapslovens system har vært en god ide? Og om en forretningsmessig tilnærming på et område som har som mål å yte gode tjenester av høy kvalitet til befolkning overhodet er egnet som metode. Svaret på dette ligger i den alternative evalueringsrapporten. Løsningen ligger i folkebevegelsens fem krav. Folkebevegelsen for lokalsykehusene har, i likhet med Fagforbundet og motmeldingslegene fulgt utviklingen tett siden 2002. Folkebevegelsen har, på bakgrunn av sine erfaringer og den alternative evalueringen formulert fem hovedkrav:

· Sykehusene må omorganiseres fra forretningsforetak og inn i forvaltningen igjen.

· Sykehusene må inn under demokratisk kontroll.

· Sykehusene må ikke underlegges regnskapslovens kontroll.

· ISF (innsatsstyrt finansiering) må minimaliseres.

· Sentraliseringen må stanses, spesielt når det gjelder distriktenes akuttberedskap og fødetilbud. Disse kravene er helt i tråd med Fagforbundets ønske om en kursendring. Målet er å ta tilbake politisk kontroll og folkevalgt styring med utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Verken selskapsmodellen eller statsforetaksmodellen egner seg for sykehusdrift. De innebærer begge en fristilling til egne rettssubjekt, som igjen betyr større grad av markeds- og kontraktsprinsipper. Disse prinsippene bryter med de overordnede helsepolitiske mål om at alle skal være sikret nødvendige helsetjenester uavhengig av økonomi, status og geografi. DET KNYTTER SEG stor spenning til om Helse- og omsorgsdepartementet tar hensyn til folkebevegelsens alternative evalueringsrapport i forslaget til statsbudsjett. Det bør de. Foran stortingsvalget i 2009 vil befolkningen måle de rødgrønne på om spesialisthelsetjenesten virker i tråd med visjonen om likhet, tilgjengelighet, kvalitet og trygghet over hele landet. Vurderingene i den alternative evalueringsrapporten om sykehusenes framtidige organisering vil stå sentralt for å nå dette målet.

MEST LEST:
Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy