Unni Hagen, rådgiver i Fagforbundet

SPØRSMÅLET I OVERSKRIFTEN var ett av mange som ble drøftet på en sykehuskonferanse 3. september i regi av Folkebevegelsen for lokalsykehusene. På dagsorden sto folkebevegelsens alternative evaluering av sykehusreformen. Konklusjonen er en knusende dom over det nye styringssystemet reformen etablerte. Spørsmål som ble drøftet på konferansen 3. september var hvilke konsekvenser helseforetaksreformen har hatt for lokalsykehusene, og hvilke tiltak som eventuelt kan settes inn for å korrigere negative konsekvenser? Har staten som sykehuseier gjort en god jobb? Har reformen lagt til rette for en mer helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten? Er modellen med statlig eierskap og foretaksmodell til pasientens beste? Og sist men ikke minst, hva er alternativet? I DAG HAR VI langt på vei kunnskap som kan besvare disse helt sentrale spørsmålene. Vi kan slå fast at foretaksmodellen som ble etablert 1. januar 2002, ikke fungerer godt nok. Den leverer verken den effektivitet, kostnadskontroll eller tilgang og struktur på spesialisthelsetjenestene som befolkningen forventer og krever. Endringer vil derfor komme, og hovedkonflikten kan kort oppsummeres i spørsmålet: Ligger løsningene i mer eller mindre marked? Omleggingen til foretak og styring etter regnskapslovens prinsipper var en viktig del av sykehusreformens opplegg for å etablere markedsøkonomi i denne sektoren. Det som kjennetegner offentlig drift er blant annet at inntektene ikke tjenes opp i et marked, men kommer som et resultat av politiske vedtak og bevilgninger. Til tross for ønsket om å etablere markedsforhold, er det fortsatt slik at helseforetakene i hovedsak henter sine inntekter fra Stortingets bevilgninger. Flere forskningsinstitusjoner har evaluert effektene av omorganiseringen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. De har sett på om foretaksmodellen egner seg, og vurdert resultatene av reformen opp mot målene. Forskerne har mange forbehold i sine rapporter. Konklusjonene er til dels sprikende, dels motsetningsfylte, og analyser mangler på viktige områder. Dette til tross, og til tross for at reformen ikke har nådd egne mål, til tross for at ansvar og roller ikke er blitt klarere, til tross for at økonomien ikke er blitt bedre, til tross for at fritt sykehusvalg fungerer dårlig og at pasientene har fått et dårligere tilbud, konkluderer departementet likevel med at sykehusreformen både var nødvendig og vellykket. SKAL SYKEHUSENE ivareta de helsepolitiske målene, og helsevesenets visjon om likeverdighet, kreves sterk politisk styring. Dette vil best kunne ivaretas med sykehusene som forvaltningsorgan. Hvorfor? Jo, fordi den sentrale forskjellen på offentlig virksomhet og forretningspreget virksomhet er at den offentlige virksomheten disponerer inntekter for å sikre befolkningen fellesgoder. Målet er å disponere fellesskapets verdier slik at befolkningen får størst mulig velferd. Forretningsmessig virksomhet derimot, er basert på at det produseres varer og tjenester som selges i et marked for å gi inntekter. Målet med virksomheten er å skape størst mulig overskudd; dvs. størst mulig differanse mellom inntekter og utgifter. Erfaringene så langt med forretningsmessig styring i helsesektoren gjør at man med rette kan spørre seg om sykehusenes overgang til regnskapslovens system har vært en god ide? Og om en forretningsmessig tilnærming på et område som har som mål å yte gode tjenester av høy kvalitet til befolkning overhodet er egnet som metode. Svaret på dette ligger i den alternative evalueringsrapporten. Løsningen ligger i folkebevegelsens fem krav. Folkebevegelsen for lokalsykehusene har, i likhet med Fagforbundet og motmeldingslegene fulgt utviklingen tett siden 2002. Folkebevegelsen har, på bakgrunn av sine erfaringer og den alternative evalueringen formulert fem hovedkrav:

· Sykehusene må omorganiseres fra forretningsforetak og inn i forvaltningen igjen.

· Sykehusene må inn under demokratisk kontroll.

· Sykehusene må ikke underlegges regnskapslovens kontroll.

· ISF (innsatsstyrt finansiering) må minimaliseres.

· Sentraliseringen må stanses, spesielt når det gjelder distriktenes akuttberedskap og fødetilbud. Disse kravene er helt i tråd med Fagforbundets ønske om en kursendring. Målet er å ta tilbake politisk kontroll og folkevalgt styring med utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Verken selskapsmodellen eller statsforetaksmodellen egner seg for sykehusdrift. De innebærer begge en fristilling til egne rettssubjekt, som igjen betyr større grad av markeds- og kontraktsprinsipper. Disse prinsippene bryter med de overordnede helsepolitiske mål om at alle skal være sikret nødvendige helsetjenester uavhengig av økonomi, status og geografi. DET KNYTTER SEG stor spenning til om Helse- og omsorgsdepartementet tar hensyn til folkebevegelsens alternative evalueringsrapport i forslaget til statsbudsjett. Det bør de. Foran stortingsvalget i 2009 vil befolkningen måle de rødgrønne på om spesialisthelsetjenesten virker i tråd med visjonen om likhet, tilgjengelighet, kvalitet og trygghet over hele landet. Vurderingene i den alternative evalueringsrapporten om sykehusenes framtidige organisering vil stå sentralt for å nå dette målet.