JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klimakrigeren

Han fyrer med pellets, driver matauk i skauen og sykler til jobben. Slik sett kunne Lars Haltbrekken framstått som en ekte miljøpurist. Hvis det ikke var for de 1000 Dylan-platene og de altfor mange flyreisene.

2007112309411620131216030531

DEN DØENDE amaryllisen på Lars Haltbrekkens skrivebord står som et monument over det truede artsmangfoldet. Og det er mer enn en sliten potteplante som bidrar til undergangsstemningen på kontoret til Naturvernforbundets toppsjef. Her henger bildene på snei, her er barnetegningen så falmet at tegneren selv neppe ville vært bekjent av den, og de mørkeblå gardinene hadde definitivt sine beste dager en gang i forrige århundre.

Sjefen sjøl er imidlertid fresh nok. Ja, akkurat i dag er Lars Haltbrekken faktisk en anelse mer oppglødd enn ellers. Det er fem minutter siden Nobelkomiteens Ole Danbolt Mjøs kunngjorde at fredsprisen gikk til Al Gore og FNs klimapanel, og Lars Haltbrekkens mobiltelefon kimer uavbrutt.

Det er VG, det er NTB, og det er Aftenposten i rask rekkefølge, og Lars Haltbrekken gjentar seg selv igjen og igjen. Sier han er glad, at prisen er viktig, at årets fredsprisutdeling vil løfte klimasaken opp på et enda høyere nivå.

MENS INTERESSEN for klimaspørsmål mildt sagt har vært svingende både hos politikere og folk flest, har Lars Haltbrekken glødet ustoppelig siden han som 17-åring lot seg verve til Natur og Ungdom i Trondheim.

Det var langt fra bare den røde afrosveisen som gjorde at Lars Haltbrekken raskt ble lagt merke til både i miljøbevegelsen og blant makthaverne i Trondheim.

– Hvorfor var det miljø som vant kampen om din oppmerksomhet?

– Jeg har alltid hatt stor glede av naturen. Oppveksten min var preget av den norske turtradisjonen, med søndagsturer både sommer og vinter. Matauk gjennom bærplukking og fiske var en naturlig del av det.

I utgangspunktet var det kanskje tilfeldig at jeg meldte meg inn i Natur og Ungdom, men siden jeg kom inn der har engasjementet bare vokst, sier Haltbrekken.

PROTESTLEIRER, LENKER og aksjoner var i lange perioder hverdagen for Lars Haltbrekken, og politiet jobbet hardt for å tøyle aksjonistene. Bøtene hopet seg opp, til tross for at unge Haltbrekken prøvde ulike strategier for å slippe unna. En gang gjemte han seg i et skap da politiet kom på døra.

– Jeg hater å innrømme det – men politiet fant meg i det skapet. Det ble en heller pinlig affære, ler han. Etter hvert ble bøtene så mange at den unge aksjonisten måtte i fengsel.

– Jeg satt i Trøgstad kretsfengsel i en måned – og det var den kjedeligste måned i mitt liv. Men det var en erfaring jeg ikke ville vært foruten.

Fangetilværelsen brukte Haltbrekken til å ta fram bøkene til statsvitenskap grunnfag som han tidligere knapt hadde rukket å åpne. Men fengselsstraffen var ikke lang nok til at han rakk å komme gjennom pensum, og Naturvernforbundets leder har dermed ingen fullført høyere utdanning.

– Har du savnet å ha mer formell utdanning?

– Nei, jeg har aldri hatt tid, og har aldri savnet det. Men jeg kommer nok til å råde mine barn til å ta utdanning, sier tobarnsfaren.

I DAG er aksjonisttilværelsen erstattet av fast jobb og familieliv på Grünerløkka.

– Er det tenkelig at du kunne gå tilbake til aktivistrollen og havne i fengsel igjen?

– Jeg utelukker ikke at det kan skje. Er saken viktig nok, kan det være riktig å bryte loven.

De største forbrytelsene i menneskeheten har skjedd med loven i hånd. Jødeutryddelsene er ett eksempel på det. Alle fordømmer dem i dag, men den gang de skjedde var det mange som ikke protesterte.

En parallell finner vi også i Alta-utbyggingen. Aksjonistene ble dømt for oppvigleri, men blir sett på med respekt i dag.

Jeg mener at sivil ulydighet kan bidra til å utvikle demokratiet.

LARS HALTBREKKEN har sørget for å gi god plass til miljøengasjementet også på hjemmebane. Her huserer han nemlig sammen med Silje Schei Tveitdal som etterfulgte ham som leder i Natur og Ungdom, og nå er rådgiver for SVs stortingsgruppe og mor til hans to barn på tre og sju år.

I heimen er det ikke bare den utslippsvennlige pelletskaminen som bidrar til miljøet. Den viktigste innsatsen på miljøfronten står sannsynligvis morgenfuglen Lars Haltbrekken for: Flere ganger i uka serverer han sin kone kaffe og ferske aviser på sengen.

I tidsklemma har imidlertid Haltbrekken måttet svelge en av sin ungdoms flaggsaker; at han aldri skulle ha bil.

Den går på biodrivstoff, men ytterligere detaljer akter han ikke å gå ut med:

– Merket får du ikke. Jeg vil ikke drive reklame. Det beste er om folk ikke kjøper bil!

– FØLER DU ET PRESS på å leve en prektig og absolutt utslippsfri tilværelse?

– I media møtes vi ofte med at vi bør leve 100 prosent i tråd med idealene. Men jeg er neppe verken bedre eller dårligere enn alle andre.

Det er viktig å fokusere på hva hver og en kan gjøre for å redusere utslippene, men vi må ikke flytte fokus bort fra de politiske overordna områdene, understreker Haltbrekken.

Miljøforkjemperen synes miljødebatten rett og slett kan bli for moraliserende innimellom:

– Når vi lurer på om vi skal ta sykkel eller bil til jobben, og myndighetene samtidig gir tillatelse til utslipp av en million kubikkmeter CO2 – da blir valget smått.

Dermed har Haltbrekken heller ikke det minste problem med å forstå at mange foretrekker fly framfor tog når de skal ut på tur. Han gjør ofte det samme selv.

– Nattoget fra Oslo til Bergen koster 1000 kroner, fly koster 400. At mange da velger å fly, er et politisk ansvar, og ikke noe som kan knyttes til den enkeltes moral.

Jeg har ingen tro på at verden drives framover av dårlig samvittighet. Men hver og en av oss bør slå seg på brystet for hvert lille skritt vi tar for å redusere utslippene.

– Så hva er dine skritt?

– Jeg sykler til jobben. Men det er ikke bare av miljøhensyn, det er fordi det er mest praktisk.

I det hele tatt ønsker ikke Lars Haltbrekken å framstå som en prektigpetter.

– Tanken på miljøet ligger der hele tiden, men jeg gjør ikke alltid de rette valgene.

– Hva er din største miljøsynd?

– At jeg lever i et vestlig land og forbruker langt mer av verdens ressurser enn jeg burde. Jeg har 1000 Bob Dylan-plater – bare der tar jeg mer enn min andel, smiler han uten at vi ser spor av anger.

Dylan-dyrkingen bunner imidlertid ikke i felles ideologi, understreker Haltbrekken:

– Noen snakker om Dylan som protestsanger, og det var han kanskje en gang tidlig på 1960-tallet. Nå tror jeg han er relativt reaksjonær, men han lager utmerket musikk og skriver utmerkede tekster, sier Lars Haltbrekken.

Både kulturelt og ideologisk står Haltbrekken utvilsomt nærmere en annen av sine musikalske helter, Hans Rotmo. En nær forestående Rotmo-konsert får trønderblodet til å bruse nesten like heftig som nye prognoser fra FNs klimapanel.

– Det ligger mye miljøvern i Vømmøl-tekstene, sier Haltbrekken og peker på at Hans Rotmo har vært en viktig alliert for miljøbevegelsen. En av mange.

– Jeg skjønte tidlig at vi måtte søke støtte fra andre for å nå fram med kravene. Fagforbundet, som vi startet samarbeidet med under gasskraftsaken, har vist seg å stå nær oss i mange saker. Hele forbundet har satt miljøsaken på dagsorden, og slik sett skiller det seg klart fra en del andre LO-forbund.

Og nå haster det for hele verden å få øynene opp, understreker Haltbrekken før han igjen blir avbrutt av en ilter ringetone. Naturvernforbundets leder tar sats før han gir Dagbladet onelineren de er ute etter akkurat i dag: «Årets fredsprisutdeling vil løfte klimasaken opp på et enda høyere nivå.»

– Mister du noen gang troen på at det nytter?

– Nei – men av og til føler jeg en desperasjon for å få gjort ting. Og få gjort det veldig fort.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy