Vegard Velle, Fagbladet

– Bergen kommune hadde også tidligere den samme ordningen, at skolesekretærenes stillingsprosent ble knyttet til elevantallet. Men for mange år siden gikk de vekk fra den. Skolesekretærens arbeidsoppgaver viste seg ikke å henge så nært sammen med elevtallet. I dag er dette i enda mindre grad tilfelle, sier Berit Aastvedt, skolesekretær ved Varden barneskole i Bergen

Likevel har kommunen innført en ordning der de merkantiles stillingsprosent synker når antallet elever i skolen synker.

Uvitenhet Skolesekretærene var i første omgang ikke klar over hva som skjedde. Først to år senere tok de kuttene inn over seg.

– Det må være uvitenhet som gjør at de kutter i skolesekretærstillingene hver gang elevantallet går ned. Arbeidsmengden vår endrer seg jo ikke.

– Skal vi vaske? Dersom antallet elever blir færre, og sekretærstillingen som en følge reduseres, dukker spørsmålet opp om hva sekretæren blir tilbudt å gjøre i de overskytende timene. Kommunen kan jo ikke bare kutte i stillingen.

– Skal vi vaske, skal vi være elevassistenter eller skal vi jobbe i SFO? Folk er skremt. De ser hvor mye de må rekke å gjøre. Og skjønner at oppgavene blir uoverkommelige når stillingsprosenten går ned.

Som regel greier rektorene å finne midler fra andre poster til å opprettholde stillingsprosenten.

Ikke forbauset – Jeg er ikke forbauset over beskrivelsen til skolesekretæren, sier Tove Marie Børresen, leder for seksjon skoleledere i Utdanningsforbundet.

– Arbeidsmengden er en frustrasjon vi har i hele skolen. Vi har fått tilført en rekke nye arbeidsoppgaver de siste årene. Men ekstra midler har vi måttet se langt etter.

I praksis har de nye oppgavene kommet på toppen av arbeidsmengden til det bestående personellet.

– Når skolen får tilført nye oppgaver, må den også få tildelt flere midler. Slik kan den styrke støtteapparatet, mener Børresen.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKA