DESSVERRE FALLER BARN og unge med atferdsvansker ofte utenfor i lokalmiljøet. Disse barna stigmatiseres sosialt, og nederlagene står i kø. Det er på tide at vi erkjenner at disse ungdommene er noe langt mer enn sin negative atferd. De er mennesker med håp, drømmer, sorg og savn.

Som samfunn må vi inkludere barn og unge med atferdsvansker. Vi må gi hjelp til å endre negativ atferd innenfor et faglig godt omsorgstilbud. Det gjør vi best ved å trekke inn familien og gi den hjelp som en helhet. Gjennom å bygge på familiens og oppvekstmiljøets ressurser legger vi grunnlaget for positiv endring.

OMKRING FEM PROSENT av alle barn og unge har alvorlige atferdsvansker. På 1990-tallet satte Barne- og likestillingsdepartementet for alvor denne gruppen på dagsorden. Antallet barn og unge med alvorlige atferdsvansker er også i dag alarmerende høyt. Vi må gjøre familiene i stand til å håndtere det kjæreste de har, nemlig egne barn.

Vel 40.000 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2006. Det er en økning på 3,1 prosent. De fleste av disse barna får hjelp mens de bor hjemme, i form av støttekontakt, barnehageplass eller besøkshjem. Vi arbeider for et åpnere barnevern og for en tettere kontakt mellom tjenester som treffer barn i ung alder. Dette gjelder særlig barnehage, helsestasjon og skole. Vi kan likevel ikke se bort fra at det er trekk ved samfunnet vi lever i som er problematiske for de som av ulike grunner er sårbare.

Vi må se disse barna så tidlig som mulig slik at vi kan forebygge negativ atferd, eller snu en negativ utvikling. Kommer vi i tidlig i gang, hjelper vi barn med alvorlige atferdsproblemer inn i et positivt livsløp. Samtidig må vi behandle fordi det er et mål for meg og regjeringen å hjelpe barn og deres nærmeste til å fungere slik at de kan bruke sine evner, ressurser og forutsetninger på en konstruktiv måte. I et lite land som Norge har vi ikke råd til annet.

SAMFUNNET er i rask endring, og mye tyder på at antall barn og unge med atferdsvansker ikke vil gå ned i nærmeste framtid. Som et første tiltak lover jeg å prioritere disse barna ved bl.a. å gi støtte til utvikling og evaluering av forskning som viser hvordan alvorlige atferdsvansker kan reduseres og positiv atferd forsterkes. For det andre har vi en ny institusjonsmodell på plass til behandling av ungdom med alvorlige atferdsvansker. Det er i dag etablert en institusjon i hver av barnevernets fem regioner, samt en tilsvarende institusjon i Oslo. Modellen MultifunC (multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø) utarbeides i tett samarbeid med svenske myndigheter.

Sist, men ikke minst, øker vi kravene til de tiltakene som settes i verk. Barn og unge som sliter med alvorlige atferdsvansker skal ikke utsettes for tiltak som vi ikke vet fungerer, eller som i verste fall kan være skadelige. Det er ikke nok at hensikten er god! Resultatene og konsekvensene må også være gode.

OGSÅ BARN OG UNGE med atferdsvansker har krav på gode oppvekst- og levekår. Regjeringen har som mål å hjelpe barna og deres nærmeste til å fungere slik at de kan bruke sine evner, ressurser og forutsetninger på en konstruktiv måte. I tillegg til det profesjonelle hjelpeapparatet kan vi alle gi vårt bidrag. La oss engasjere oss lokalt for alle barn og unge – også de med atferdsvansker! Grensesetting, raushet og kjærlig omsorg utøvd i nabolaget er gratis, og kan være det lille ekstra som til slutt gir oss et samfunn som er godt for alle.

Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsminister