ASTMA ER den mest utbredte arbeidsrelaterte lungesykdommen i den vestlige verden. Verdiskapingstapet oppstår fordi sykdommen fører til at folk blir sykmeldt og mange blir støtt ut fra arbeidslivet.

Arbeidsrelatert astma er definert både som astma som skyldes forhold på arbeidsplassen og astma som forverres ved opphold på arbeidsplassen selv om sykdommen opprinnelig har oppstått utenfor arbeidsplassen.

De samfunnsøkonomiske beregningene er gjort av rådgiver Nils Henning Anderssen i Direktoratet for arbeidstilsynet. Han har tatt utgangspunkt i en undersøkelse utført ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital. Beregningen tar utgangspunkt i at 70 prosent av astmaen i den yrkesaktive befolkningen i Norge er arbeidsrelatert. Utgiftene til sykepenger og uførepensjon knyttet til astma, er hentet fra Navs offisielle statistikker.

Utgifter til legebehandling og medisiner mot astma kommer i tillegg til verdiskapingstapet. Det samme gjelder kostnader knyttet til skattefinansiering av trygdeytelser til mennesker med diagnosen astma. Beregningen av samfunnsøkonomisk tap ved arbeidsrelatert astma er basert på en veileder i samfunnsøkonomiske analyser fra Finansdepartementet.

Anderssen mener kostnadsanslaget er forsiktig. Han har nemlig ikke tatt med i beregningen det samfunnsøkonomiske tapet som oppstår ved at effektiviteten på arbeidsplassen blir lav som følge av at ansatte er syke på jobb. Det er heller ikke beregnet tap for ubetalt arbeid i private husholdninger, som pass og stell av barn og eldre. Virkningen den arbeidsrelaterte astmaen har på den enkelte ansattes livskvalitet er heller ikke tatt med i regnestykket.

Beregnede samfunnsøkonomiske kostnader ved arbeidsrelatert astma i 2005

Kilde: Nav, Reseptregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Arbeidstilsynet

ASTMA ER EN SYKDOM i bronkiene som fører til pustebesvær, hoste og slimdannelse. Det oppstår akutte anfall med minutter, timer eller døgns varighet mellom kortere eller lengre friske perioder. Ofte er plagene verst om natten, selv om de er utløst av forhold man er utsatt for om dagen.

Årsakene til sykdommen kan være allergi og skadelig påvirkning fra pustelufta. Arbeidsatmosfære som av en eller annen grunn er forurenset, er en typisk årsak til arbeidsrelatert astma. Investeringer på arbeidsplassene som kan føre til at astmatilfeller ikke oppstår, sammen med tiltak som kan gjøre dem som allerede har fått sykdommen i stand til å arbeide, vil ha stor samfunnsøkonomisk effekt. I tillegg vil det spare mange mennesker for unødige plager.

Har du utviklet astma på grunn av allergi mot noe på arbeidsplassen, må du slutte i jobben for å bevare helsa. Behandling med medisiner fører til at astmapasienter kan fungere i jobben sin i flere år. Likevel utvikler sykdommen seg dersom eksponeringen ikke opphører. Behandling av arbeidsrelatert astma med medisiner dekker over at sykdommen blir kronisk. Fordi de ikke sluttet i tide, er mange pasienter blitt skjøvet ut av arbeidslivet for alltid.

Det er overlege Håkon Lasse Leira ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim som opplyser dette. Han har i mange år arbeidet med yrkesrelatert astma og har vært drivkraft i undersøkelser som kaster lys over dette helseproblemet som er så utbredt i norsk arbeidsliv.

EN ELLER ANNEN form for allergi mot støv og gass er vanlig utløsende årsak til astma. Sykdommen har også sammenheng med stress og fysiske anstrengelser og alle slags kombinasjoner av disse faktorene. Leira anbefaler arbeidstakere som kan være utsatt for astma å være særlig oppmerksom og særlig tenke gjennom følgende råd:

Har du en form for allergiastma, må du vekk fra arbeidsplassen. Finn et arbeid med et helt annet fysisk arbeidsmiljø. Da er det mulig sykdommen ikke vil utvikle seg videre og du kan leve normalt.

Ta tak i plagen tidlig. Jo lenger du venter, jo større mulighet er det for at sykdommen blir uhelbredelig. Bedriftshelsetjenesten kan hjelpe til.

Vær oppmerksom på at medisinsk behandling uten at skadelig påvirkning fjernes, gir falsk trygghet.

DET VIKTIGSTE TILTAKET for å unngå at det oppstår nye tilfeller, er alminnelig godt renhold og ren pusteluft. Dette hjelper også mot forverring av tilstanden til dem som allerede har utviklet sykdommen. Likevel er det ikke enkelt å påvise konkret hvilke faktorer som må fjernes. Alt tyder på at årsakene er svært sammensatt.

Flest tilfeller er registrert i så forskjellige bransjer som aluminiumsindustrien, frisørbransjen, renhold, bakeri, sveisearbeid, helsesektoren, undervisning og billakkering Arbeidsmiljøet er forskjellig i alle disse bransjene.

Røyking er ikke avgjørende for utvikling av astma. Undersøkelser vi og mange andre har gjort, viser at det er andre faktorer som utløser plagene. Røyken virker som en hvilken som helst annen forurensningskilde og virker som en negativ tilleggsfaktor. Derfor bør astmatikeren slutte å røyke.

Torstein Kvakland Informasjonsrådgiver i Arbeidstilsynet