Befolkningsvekst gir kostnadssmell
Arbeidsinnvandring og fødselsoverskudd gir Kommune-Norge 400 millioner kroner i uforutsette ekstrakostnader.
Rett før jul la Statistisk sentralbyrå fram prognoser som viser at befolkningen vokser raskere enn tidligere antatt. Dermed vokser også kommunenes utgifter.
– Isolert sett betyr ikke dette all verden, men det er jo noen penger. 400 millioner kroner tilsvarer opp mot tusen årsverk, sier spesialrådgiver Bjarne Haslund i kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS til Fagbladet.
Prognosen bygger på faktiske tall for befolkningsendring ved utgangen av november i år, og viser at befolkningen har økt med 55.700 personer i løpet av 2007 - 15.000 flere enn tidligere antatt.
– Effektivisering eller lavere standard KS anslår at kommunene får rundt to milliarder kroner i merkostnader fra 2007 til 2008 som følge av befolkningsendringen.
Dette er nær 400 millioner mer enn hva Teknisk beregningsutvalg anslo i april i fjor, og som som er lagt til grunn ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2008.
Sammen med renteøkninger, økte pensjonskostnader, lønns- og prisvekst er befolkningsøkningen med på å trekke dette i retning av strammere rammer for kommunene.
– Vi oppfattet i utgangspunktet statsbudsjettet som ganske stramt. Med en gang de demografiske forutsetningene ryker, betyr det enten innsparinger og effektivitetspress eller å gå ned på dekningsgrader og standarder, sier KS-rådgiveren.
Skole og barnehage Det bodde 4.736.900 personer i Norge var årsskiftet, ifølge SSB. Dette er den høyeste veksten i befolkningen som er registrert i Norge. En tredel av befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd, mens to tredeler skriver seg fra innvandring, særlig fra de nye EU-landene i Øst-Europa.
Det er særlig i aldersgruppene 0-5 år, 16-19 år og 19-66 år det er sterk befolkningsvekst. Befolkningsveksten merkes dermed særlig i skolen og barnehagene.
– I det alt vesentlige dreier det seg om voksne, gjerne unge voksne som har med barn. Dette er på den ene siden positivt i forhold til arbeidsmarkedet. På den annen side må kommunene sørge for at de får det samme tilbudet som alle andre som bor i Norge, sier Bjarne Haslund.
Terje Bendiksby / NTB
Folkehelseinstituttet: En renholder har nesten 40 prosent høyere risiko for å rammes av demens enn en lærer
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Lærerkrav kontant avvist: – De som har minst, må få mest
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
Ny dom: Omsorgsgiganten må betale nær 60 millioner i feriepenger
PENSJON: Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 20. juni.
Colourbox.com
Så mye kan pensjonen øke etter årets trygdeoppgjør
karin svendsen
Lokalpolitikere: Helsearbeidere bør få et særskilt lønnsløft
SKATT: Du kan når som helst gjøre endringer i skattemeldingen din opp til tre år etter leveringsfristen 30. april.
Erlend Angelo