Tre argumenter for høyere skatt

Hvorfor skal vi betale mer skatt når staten renner over av penger?

2008011716060520131216033657

Regjeringens løfte om ikke å øke skattene har blitt kritisert før, men sjelden av en høyremann. «Det er på tide at vi slutter å virre og tar stilling til realiteten. Ønsker vi bedre offentlige tjenester, eller gjør vi det ikke?» spurte økonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman i Dagens Næringsliv før jul. «Hvis vi gjør det, må vi godta høyere skatter i en eller annen form. Vil vi ikke det, må vi senke ambisjonsnivået når det gjelder skoler, eldreomsorg, veier og alt det andre vi har latt stat og kommune ta ansvaret for; så enkelt er det.»

Fagforbundets leder Jan Davidsen fulgte opp med å oppfordre de rødgrønne partiene til å gå til valg med løfter om høyere skatteøkninger og bedre velferd. Han lanserte samtidig flere konkrete forslag:

– Innføring av en egen skatt på aksjehandel. Dette er innført i Storbritannia, med en sats på 0,5 prosent.

– Tak på rentefradraget. Dette vil dempe presset i bygge- og anleggsbransjen, et press som gjør at offentlige byggeprosjekter blir utsatt, og blir dyrere.

– Fjerning av skjermingsfradraget, som gjør at deler av utbytter fra aksjeselskaper kan tas ut skattefritt. De rikeste tjener stort på dette fradraget.

De borgerlige brummer. De rødgrønne er uenige seg imellom. Davidsen har fått støtte fra mange forbundsledere i LO, men ikke Fellesforbundet.

Hvorfor skal vi betale mer skatt når staten allerede ikke klarer å bruke opp pengene sine? Her er tre argumenter:

Mangel på folk Problemet for offentlig sektor er ikke bare mangel på penger, men mangel på folk. Mange flere eldre gjør at behovet for arbeidskraft øker dramatisk i årene som kommer. Samtidig er det grunn til å tro at nye generasjoner eldre kommer til å etterspørre en høyere standard på tjenestene.

Med samme standard og hvis tjenestene fortsatt skal produseres i kommunesektoren, vil befolkningsendringene alene kreve en økning i kommunal arbeidsinnsats på 200.000 årsverk fram mot 2060, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Norman igjen: «Så lenge vi har knapphet på folk, er det bare gjennom høyere skatter at vi kan løse det offentlige fattigdomsproblemet.»

Skjevfordeling Samfunnet er rikt, men vi bruker en stadig mindre del av rikdommen på offentlig velferd. Veksten i det offentlige forbruket har vært lavere enn i privat forbruk hvert år med rødgrønn regjering, i likhet med under de forrige regjeringene. Fra 1992 til 2006 har offentlig sektors andel av verdiskapningen sunket fra 54 til drøye 40 prosent.

Bærekraft De årvisse skildringene av julehandelen, som setter stadig nye rekorder er blitt et rituale på linje med adventslys og juletregang. I 2007 julehandlet vi for 13,4 milliarder, nesten åtte prosent mer enn året før. Samtidig har hver enkelt av oss det siste tiåret gått fra å kaste 274 til 414 kilo avfall i året, og økosystemet knaker i sammenføyningene.

Og den økonomiske veksten fortsetter. Større flatskjerm-tv eller gode skoler for barna våre? Vi står overfor et verdivalg.

MEST LEST:
Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum kommune

Ledere kan få 70.000 kroner i tillegg: Kommune belønner sjefene ekstra for innsatsen under koronakrisen

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

Birgit Dannenberg

En av tre kommuner vurderer å permittere, og kommunepolitiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

Anita Arntzen

På dette sykehjemmet fikk 35 ansatte korona. Her er de tilbake på jobb

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

Ola Tømmerås

Veireno-sjefen Jonny Enger slår tilbake. Varsler søksmål mot Oslo kommune.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

Werner Juvik

Et enkelt grep skal gi Ann Ingrid 70.000 kroner mer i årslønn

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Eivind Senneset

Siri og Bjørn tok fagbrev, men får ikke lønnsøkning

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy