Sandra Lillebø, Fagbladet

– Vi vil gi folk tid, og tid til å tørre å gå nye runder. Sånn er vi mennesker: Vi trenger å bli sett, hørt og verdsatt. Da trenger vi rammer som gjør det mulig, sier Ulf Jansen til Fagbladet. Han er leder i Tyrilistiftelsen, og har vært med siden oppstarten for snart 30 år siden.

– Mellommenneskelige forhold, sier han, og lar journalisten tygge på ordet før han fortsetter:

– Det er det man kommer hit med. All behandling handler om det.

– Klarer man ikke å skape menneskemøter, ender vi som ensomme og forpinte sjeler. Ingen utvikler seg i en negativ kultur.

Derfor reagerer han også sterkt på at de ulike behandlingstilbudene nå skal konkurrere med hverandre om å gi det beste tilbudet til lavest mulig pris.

Premissleverandør For tiden jobber Jansen med anbudet til Helse Sør-Øst.

– Fordi de er de største oppdragsgiverne, setter de premisser for hvordan vi skal jobbe. De legger føringene, og hvis vi ikke følger dem, er vi ute. I en slik situasjon er det vanskelig å samarbeide, både med dem og med andre som jobber innen rusfeltet. Vi lever av å gjøre hverandre gode og å utveksle erfaringer. Nå vil all kunnskapen hver av oss sitter inne med bli omgjort til forretningshemmeligheter.

Er et år nok? Jansen stiller seg uforstående til enkelte av kravspesifikasjonene. Helseforetaket ønsker blant annet å redusere antall plasser til langtidsbehandling slik at flere skal få komme til korttidsbehandling. Med korttidsbehandling mener helseforetaket behandling som strekker seg inntil seks måneder, mens langtidsbehandlingen skal strekke seg opp til et år. Stikk i strid med Jansens erfaringer.

Han forteller at mange har behov for behandling og oppfølging over mye lengre tidsperioder. På Tyrili er for eksempel gjennomsnittlig behandlingstid et og et halvt år.

– Presset i forhold til køene har blitt mye større etter rusreformen fordi pasientene nå har lovfestet rett til behandling. Dette løser man ved å tilby kortere og mer standardisert behandling.