Karin E Svendsen/Fagbladet

Nå skjer det noe på sjukehjemmet i Risør. Koret øver, korpset holder konserter og hagelaget har medlemsmøtene sine på Frydenborgsenteret. Og trofaste Røde Korsdamer er stadig innom med nye ukeblader og høytlesing for pasientene i tillegg til at de arrangerer to fester i året på senteret.

Liten tid

Bemanninga var lav, og frustrasjonsnivået og sjukefraværet høyt blant pleierne på Frydenborgsenteret for et par år siden. – Det var lagt opp til to på vakt på hver avdeling med åtte pasienter. Da er det ikke mye du får tid til utover å servere mat, dele ut medisiner og sørge for tørt underliv. Vi var alle fortvilte over at vi ikke kunne gi mer til beboerne, minnes Bjørg Sørdal.

Krefter utenfra

Sørdal satte seg ned sammen med noen kolleger for å gjøre noe med en uholdbar situasjon. De kom fort fram til at de ville starte et AKS-prosjekt, og at de måtte få andre enn de ansatte på banen. – Vi hadde jo hørt om frivillige som gjorde en innsats på andre sjukehjem, og ble enige om at vi skulle undersøke mulighetene for samarbeid med lokale foreninger. Vi ønsket at det skulle skje noe her for å gjøre tilværelsen litt mer meningsfull for pasientene. Derfor kalte vi prosjektet vårt for Liv og røre på Frydenborg, forteller Anne Lise Nilsen, Unni Egestad, og Kirsti Christensen.

Stor jobb

Deltakerne i prosjekt Liv og røre besøkte andre kommuner i Aust-Agder og så hvordan de koordinerte innsatsen fra frivillige. De skjønte fort at de selv måtte endre holdninger og roller hvis de skulle ha glede av innsatsen fra utenforstående. I tillegg måtte de erkjenne at det faktisk er en stor jobb å administrere og legge til rette for frivillig arbeid, og de hadde ingen som kunne påta seg en slik oppgave. – Vi savnet en senterleder som kunne bruke tid på denne oppgaven. Det gjør vi fremdeles. En ting er å starte aktiviteter. Noe helt annet er det å få det til å rulle og gå etter at et prosjekt er avsluttet, understreker Sørdal, og vi aner en liten engstelse for at positive initiativ i en prosjektperiode ikke overlever på lang sikt uten at det settes av tilstrekkelige ressurser for å følge opp. Frivillighetsarbeid må administreres. De frivillige skal ikke bare gi. De må også bli tatt godt imot og føle at de får noe igjen for å komme hit, sier de fire i prosjektgruppa.

Ukeblad og hagestell

Vel hjemme i Risør fant gruppa en oversikt over lokale organisasjoner og inviterte en del av dem til et møte hvor de presenterte sine ønsker og utfordret foreningsmedlemmene til å bidra. De lokale foreningene var positivt innstilt til å skape mer liv på Frydenborgsenteret. Røde Kors kom kort tid etter møtet med ei tralle fylt med nye og gamle ukeblader. Mange pasienter har glede av å sitte og bla, mens noen også leser. Dessuten er det ikke sjelden at besøkende benytter bladene til å lese høyt. Hagelaget bestemte seg like etter for å legge møtene sine til senteret. – Mange av medlemmene i hagelaget kjenner noen av pasientene våre fra før. De tar seg gjerne en tur rundt og hilser på og snakker med gamle kjente. Enkelte av pasientene har også stor glede av å samtale om hagestell.

Kulturell aktivitet

Frydenborgsenteret er velsignet med en stor og fin kantine. Her legges mange konserter og teaterforestillinger i løpet av året. Senteret har engasjert en av kommunens datakyndige til å lage en årskalender på hjul. Snart vil alle som går inn på kommunens internettside, se hva som skjer på senteret. I samarbeid med biblioteket arrangerer Åsta Hægdal hver uke høytlesning i en lesegruppe. Bibliotekarene er behjelpelige med å finne passende litteratur, og folk fra Frivillighetssentralen og Røde Kors leser høyt for beboere som kommer fra serviceboligene nær senteret.

Velvære

Siden har pårørende, ansatte og besøkende tatt med kremer, sjampo og sminke. Produktene er samlet på ei tralle som har fått navnet Velvære på hjul. – Pasientene våre får liten fysisk stimuli. Tralla med velværeprodukter gir både pårørende og oss som arbeider her, anledning til fysisk kontakt. Vi kan stelle både ansikt, hår, hender og føtter på de gamle. Og pasientene får en behagelig opplevelse og føler seg utvilsomt mer vel etterpå.

Ansvar for unge og gamle

Pleierne på Frydenborgsenteret er enige om at befolkningen utenfor et sjukehjem har mye å bidra med, men at det kan være vanskelig for folk å stille opp. – Mange er redd for forpliktelser. Men hvis flere stiller opp, koster det mindre. Hvis du selv en gang ikke kan komme, vet du at noen andre kan overta for deg, sier Åsta Hægdal. Hun og de andre pleierne har fått inn noen av tidligere ansatte i tillegg til de frivillige organisasjonene, og syns det er mye som ruller og går etter et par års innsats og samarbeid med utenforstående. – Men vi håper fremdeles at flere skal bry seg om pasientene her. Mange mennesker føler at barna er vårt felles ansvar. Vi burde kanskje også tenke sånn i forhold til de gamle.

Alternativ kompetansestige (AKS)

AKS er en modell for læring på arbeidsplassen. Modellen er utviklet av noen kommuner i Aust-Agder i samarbeid med KS, arbeidstakerorganisasjonene og Høgskolen i Agder (HiA). Risør kommune har de siste årene benyttet modellen for å bedre sine tjenester på mange områder. AKS-prosjekter skapes og ledes av medarbeiderne som opplever et problem, eller som mener en tjeneste kan forbedres. Deltakere i AKS-prosjektet Liv og røre: Bjørg Sørdal, Unni Egestad, Anne Lise Nilsen og Kirsti Christensen. Her kan du lese mer: www.risor.kommune.no/aks